Her tar de imot de mest kriminelle barna i Oslo

2 weeks ago 12



Rekordmange barn i Oslo er gjengangskriminelle. På Østmarka ungdomstiltak jobber de for å snu denne trenden.

 Odd Arne Hartvigsen / TV 2
HAR TRE PLASSER: Østmarka ungdomstiltak kan til enhver tid ha tre ungdommer boende hos seg. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Publisert 07.12.2024 16:35

– Hei, jeg heter Cesar.

Han åpner døren på vidt gap og slipper oss inn i huset. Vi er helt sør i Oslo, i det som ser ut som et vanlig bolighus.

Huset går under navnet Østmarka ungdomstiltak og er innredet for å behandle barn som begår kriminalitet.

– Østmarka ungdomstiltak er en behandlingsinstitusjon. Vi har tre godkjente plasser, forteller Cesar Rahber mens han viser oss rundt.

Ungdommene plasseres her under tvang, i inntil ett år, under barnevernslovens paragraf 6.1. eller 6.2.

 Odd Arne Hartvigsen / TV 2
AVDELINGSLEDER: Cesar Rahber styrer Østmarka ungdomstiltak, hvor man tar imot barn som begår gjentagende eller alvorlig kriminalitet. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Hadde barna vært over 18 år, hadde de antagelig fått fengselsdom i stedet.

– Her skal vi utføre behandling, for å kunne stoppe negativ utvikling hos barna. De er i et spor som er ganske farlig og negativt. Ikke minst for dem selv, poengterer Rahber.

Fire på jobb

Akkurat nå er det én ungdom som bor her.

Når det er fullt, altså tre ungdommer, er det fire personer på jobb hele døgnet. Fire på dag- og kveldstid og fire på natt.

Rahber viser oss kjelleren, hvor administrasjonen har kontor, og første etasje, der det er en fellesstue for alle, samt et kjøkken og et ungdomsrom, altså et rom der en ungdom kan bo.

I andre etasje er det to stuer, med spill og Playstation, og to ungdomsrom, samt to soverom for ansatte. Det er også nok bad i boligen til at hver ungdom har sitt eget bad.

– Vi prøver å skape en arena for mestring, mening, fritidsaktiviteter, samvær, nettverksbygging og skole, samtidig som man jobber med noen behandlingsmål, forklarer avdelingslederen.

Han legger ikke skjul på at de har en utfordrende jobb.

– Vi har ungdommene i ganske kort tid. Ett år er ikke mye når det kommer til å skape en varig endring. Men vi kan gi dem en del verktøy og lære dem en del strategier for å kunne ta litt bedre valg for seg selv, og det tenker jeg at vi får til, sier Rahber til TV 2.

– Og så er det kjempeviktig at vi får koblet på nettverk, familie og andre instanser i stor grad, så det er andre som også bidrar til å hjelpe ungdommene etter at de flytter hjem.

– Det funker

Det åpenbare spørsmålet, er om alt dette funker for disse barna som er på vei inn i en kriminell karriere, men som samfunnet så gjerne vil hjelpe inn på et sunnere spor.

– Det funker, konstaterer Rahber, før han utdyper svaret.

– Det funker som oftest. Så er det noen ganger vi har utfordringer, erkjenner han.

Ungdommene er jo her under tvang. De ønsker ikke å være her, men vil heller være hjemme hos foreldrene sine eller helt andre steder.

 Odd Arne Hartvigsen / TV 2
UTFORDRENDE JOBB: Rahber og kollegene hans jobber for å hjelpe barn ut av kriminalitet. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

– Så det å klare å skape en ro og ivaretakelse innenfor våre rammer, det krever sitt. Men når vi får til det, vil jeg si at dette fungerer i stor grad. For da får man etablert en relasjon og skapt tillit. Dette er ungdommer som har ganske normale, ålreite interesser. Klarer man å få dem på det sporet, er mye gjort.

– Så mange av dem som er her, går rett vei i etterkant?

– Det er et stort spørsmål. Vi klarer ofte å skape et endringsspor som det er veldig viktig at andre holder i. Det vil si enten familie, et nettverk eller at eventuelt bydelen fortsetter å ha noen tiltak. Det er ikke enkelt å skape varig endring på ett år.

 Odd Arne Hartvigsen / TV 2
UTVIDES: Byrådet vil øke antall behandlingsplasser for kriminelle barn fra fem til åtte og har bevilget 22,2 millioner kroner til dette i 2025. Det er Rahber glad for. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Firedobling på åtte år

Statistikken viser en markant oppgang i gjentagende kriminalitet blant barn i Oslo, og en firedobling av barn under 15 som begår ti eller flere lovbrudd per år.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) beskriver dette som veldig alvorlig.

Byrådet foreslår derfor å sette av 22,2 millioner i neste års budsjett, for å øke antall behandlingsplasser av den typen de har her hos Østmarka ungdomstiltak fra fem til åtte.

Samtidig skal Oslo kommune kutte i den totale pengebruken.

Det har blant annet ført til at bydelsdirektøren i Søndre Nordstrand vil redusere tilbudet til barn og unge, og legge ned flere fritidsklubber.

Rahber vil ikke uten videre konstatere at dette kommer til å føre til økt kriminalitet, slik blant andre hiphoperen Flexi Aukan frykter.

– Det har jeg ikke satt meg godt nok inn i, egentlig. Det er kjempeuheldig at fritidstilbud som fungerer, blir lagt ned. Men om det er en direkte sammenheng, det tør jeg ikke å si noe om, sier Rahber.

 Odd Arne Hartvigsen / TV 2
SNART JUL: Pynten er hentet frem. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Han merker imidlertid den negative utviklingen som statistikken vitner om, at flere barn enn før begår kriminalitet gjentatte ganger.

Råd til foreldre

Erfaringen til Rahber viser at det er noen fellesnevnere hos barna som kommer til Østmarka ungdomstiltak.

– Det er ofte ungdommer som har levekårsutfordringer i hjemmene.

I tillegg peker han på at mange av barna har hatt utfordringer knyttet til tilhørighet og identitet, samt uheldige opplevelser fra skolen.

Han er fornøyd med at byrådet bevilger midler til flere behandlingsplasser.

– Jeg syns det er viktig at man tenker på barn og unge, og satser på positive utviklingsmuligheter for dem på forskjellige arenaer, sier Rahber.

– Hvilket råd vil du gi til foreldre, da?

– Se barna dine. Se barna dine. Det betyr at man oppriktig viser en interesse for barnas hverdag og deres liv. Fra de er bitte, bitte små. Og faktisk tør å ta de vanskelige samtalene med barna.

Read Entire Article