1 week ago
22
Mens antisemittismen øker globalt, går den kraftig ned i Norge, viser ny rapport. Men norske jøder er ikke helt trygge enda, advarer rabbiner.
Publisert 24.01.2025 11:07
Krigen mellom Israel og Hamas har siden den brøt ut 7. oktober i 2023 skapt stor debatt over hele verden.
Debatten har også bidratt til polarisering og økt antisemittisme.
Nå viser en ny rapport fra Anti-Defamation League (ADL) at antisemittiske holdninger har hatt en voldsom økning globalt. 58.000 mennesker ble spurt om egne holdninger, og ifølge ADL hadde hele 46 prosent av dem antisemittiske holdninger i 2024. Det er nesten en dobling fra 2014, da 26 prosent av de spurte viste slike holdninger.
Men Norge skiller seg ut.
Her hjemme har nemlig antisemittismen nærmest halvert seg de siste ti årene, fra 15 prosent i 2014 til 8 prosent i 2024.
– Det er veldig gledelig at den viser en klar nedgang i Norge, noe vi ikke ser i andre land, sier rabbiner ved synagogen i Oslo, Joav Melchior, til TV 2.
Han advarer imidlertid mot at man lener seg på de positive tallene og slutter å jobbe mot antisemittisme og hatefulle ytringer.
– Hat får nye ansikter
I løpet av de over 15 månedene med krig i Midtøsten, har det likevel skjedd flere hendelser som har vært skremmende for det jødiske miljøet i Norge.
Hva er antisemittisme?
Antisemittisme er hat, fordommer eller diskriminering mot jøder som individer eller gruppe. Dette kan være basert på negative stereotyper, religiøse, politiske eller økonomiske forestillinger.
Typer:
- Religiøs: Fordommer mot jødedom som religion.
- Politisk: Fremstilling av jøder som en trussel.
- Personlig: Hatefulle ytringer mot jødiske personer, basert på at de er jøder.
Eksempler:
- Holocaustfornektelse.
- Konspirasjonsteorier om jøders makt.
- Hærverk mot synagoger og hatretorikk.
Kilder: IHRA, ADL, Yad Vashem
Rundt 16. desember i 2023 ble den engelske teksten «Hitler started it, we finished it», sammen med et hakekors, tagget på Furuset stasjon.
I april i 2024 kastet noen en fakkel og en pose med pulver over gjerdet til synagogen i Trondheim.
Den 8. oktober i 2024 valgte Politiets sikkerhetstjeneste å heve terrortrusselnivået i Norge fra moderat til høyt, der særlig trusselen mot jødiske og israelske mål var skjerpet.
– Rapporten viser en gledelig nedgang i antisemittisme. Men akkurat som pandemier får hat nye ansikter. Noen ganger kommer det i farligere versjoner, og vi må klare å motarbeide dem, forklarer Melchior overfor TV 2.
Han påpeker at rapporten ikke tar for seg alle former for antisemittisme, men at den dekker de «tradisjonelle» formene for slike hatytringer.
Føler seg mer utrygg
Ifølge Melchior har det jødiske samfunnet i Norge aldri opplevd press og frykt på den måten de har gjort de siste årene.
– Hvis du hadde spurt for ti år siden, ville mange av oss ha vært verdens stolteste over å være nordmenn. Vi ville følt oss trygge og akseptert som jøder i Norge. I dag føler mange seg mindre akseptert, og mindre trygge på gatene, poengterer han.
I Norge bor det ifølge SNL omtrent 1400 jøder, noe som utgjør omtrent 0,03 prosent av befolkningen.
– Det er godt å også ha gledelige nyheter. Men rapporten kan ikke endre følelsen av utrygghet, selv om den gir signaler om at det er mange gode krefter som ikke ønsker antisemittisme, understreker rabbineren.
På tross av gode signaler for norske holdninger, er det altså en mer urovekkende trend i resten av verden.
Melchior har flere teorier om hvorfor det har blitt slik, og peker blant annet på polariseringen rundt Israel.
– Dessverre ser vi at debattklimaet blir mer ekstremt, svart-hvitt og lite nyansert. Det samme gjelder i sosiale medier og tradisjonelle medier. Vi trenger å forstå ting med flere vinkler, være kritiske til kilder og bygge tillit i samfunnet, påpeker han.
– Her har Norge sviktet
På tross av at Norge er et av få land som skiller seg positivt ut i rapporten, har Israel gjentatte ganger omtalt Norge som et av de «mest antisemittiske landene i Europa».
I tillegg har den israelske regjeringen gått hardt ut mot både Norges regjering og enkeltpersoner.
Utenriksminister Espen Barth Eide ble blant annet erklært persona non grata i Israel, fordi «vi har nok jødehatere lokalt i Gaza». I tillegg ble tidligere TV 2-journalist Fredrik Græsvik stemplet som en bidragsyter til antisemittisme i en fersk israelsk rapport.
Både den norske regjeringen og Græsvik har avvist antydningene om antisemittisme.
Flere som anklages for antisemittisme sier selv at de kritiserer den israelske regjeringen og deres krigføring på Gazastripen, og ikke jøder som folkegruppe.
– Det er enkelt å skille mellom legitim kritikk og hat. Hvis kritikk er saklig og ikke hater menneskene som tilhører det som kritiseres, er det helt greit. Men hvis kritikken stempler en hel gruppe og skaper en svart-hvitt-verden, er den gått for langt, understreker rabbiner Melchior.
Han forklarer at det jødiske samfunnet aldri har ment at man ikke kan kritisere Israel, og oppfordrer alle til å yte egne, saklige meninger.
Det er likevel viktig å sette en grense for når meninger sklir over i hat, mener han.
– Her har Norge sviktet i å sette en grense for hvor langt hatet kan gå. Vi må kunne si at hat er uakseptabelt, uansett hvilken gruppe det gjelder, påpeker han.
Så, hvordan skal vi klare å opprettholde det positive resultatet i ADL-rapporten, og jobbe mot antisemittisme?
Ikke populært
Kunnskap er ofte god medisin mot både hat og diskriminering.
Det jødiske samfunnet i Norge har blant annet egne veivisere, altså ungdom som reiser rundt i landet for å fortelle om hvordan det er å være jøde, og om jødedommen.
– De møtes ofte med veldig mye interesse, for folk er nysgjerrige, sier rabbineren.
Selv om det jødiske samfunnet gjør en viktig jobb selv, håper Melchior at flere vil bidra til å spre kunnskap og åpne for nyanserte debatter.
– Hele samfunnet er med på å jobbe mot antisemittisme, og jeg tror ikke det er populært i Norge å si «jeg hater jøder». Vi må stå sammen mot all form for hat, enten det er mot jøder, muslimer eller andre grupper. Hat som importeres fra andre konflikter skaper splittelse i Norge, konkluderer han.
English (US)