Her lader bussen i fart

– En potensielt stor fordel med teknologien er at man kan gjøre to ting samtidig. Vi kan lade bussen og vi kan bruke bussen til det vi helst vil bruke den til - å frakte folk.

Det sier seniorrådgiver innen teknologi- og forretningsutvikler i busselskapet AtB, Pål Preede Revheim.

En 80 meter lang strekning med elektrisk vei står allerede klar på Sandmoen i Trondheim. Det gjør også to busser som kan lade mens de kjører på veien.

19. mai skal de to bussene tas i bruk i vanlig rutetrafikk. Det blir første gang en slik teknologi tas i bruk i Norge.

Det hele er en del av et pilotprosjekt som skal vare frem til utgangen av 2026.

– Vi er veldig spente. Det vi skal teste nå er om dette fungere godt nok, er stabilt nok og enkelt nok å bruke, slik at vi kan bruke det i vanlig drift, sier Revheim.

Han legger til at bussene allerede har blitt testet på vinterføre, med gode resultater.

– Dette var det vi kanskje var aller mest spent på.

Kan bli flere elektriske gater

– Det er et prøveprosjekt, så vi vet ikke om det blir en suksess. Men noen må jo prøve noe hvis vi skal få utvikling. Så langt ser det jo positivt ut.

Det sier fylkesvaraordfører i Trøndelag, Pål Sæther Eiden.

Onsdag var NRK med Eiden og busselskapet for å teste en av de to bussene som skal lade mens de kjører.

– Vi skal ha et nytt bussanbud fra 2029. Da er dette tiden for å prøve ut hvilke løsninger og kriterier vi skal stille for det bussanbudet som må lyses ut, kanskje i 2027, sier Eiden.

Foreløpig er det kun den 80 meter lange veistrekningen på Sandmoen som er elektrisk, men dersom pilotprosjektet blir en suksess kan det bli aktuelt med flere elektriske veier.

– Jeg tenker man bør starte med de gatene hvor det kjøres mye buss, og der bussene stopper ofte eller kjører sakte, sier Eiden.

Han trekker frem Olav Tryggvasons gate i Trondheim sentrum som et eksempel på en slik gate.

– Men jeg håper prosjektet vil gi bedre svar på dette enn det jeg kan gi på stående fot. Dette er jo egentlig bare en liten del av et langt løp for å finne ut om det er noe vi skal gå videre med.

– En teknologi som koster

Ifølge prosjektleder Revheim er det samlede budsjettet for prosjektet på i overkant av 30 millioner kroner.

– Det er snakk om ganske store kostnader her?

– Dette er en teknologi som koster. Vi tror det er to nøkkelfaktorer som treng for å lykkes med denne teknologien. Det ene er å sørge for flere brukere. Det andre er at vi får til å planlegge dette sammen med veioppgraderinger som uansett er planlagt.

Revheim sier at det ikke er infrastrukturen som legges i bakken som er dyrest, men at det er anleggene og veiprosjektene som drar på seg mest kostnader.

Prosjektlederen åpner også for at den elektriske veien kan brukes for å lade andre kjøretøy.

– Den kan i teorien brukes av et hvilket som helst kjøretøy som har riktig type mottakerplate, sier Revheim.

De er blant annet i dialog med et taxiselskap.

– Dette kan også være interessant for andre aktører som ønsker å ha kjøretøyene sine mest mulig på veien og stå minst mulig stille og lade.