Her har tiden stått stille

4 hours ago 1



– Hvordan finne ordene?

Slik åpnes minneseremonien etter skrekkbrannen i Sveits natt til 1. januar.

40 unge mennesker kom aldri hjem etter en nyttårsfeiring som endte som et mareritt.

Flere kjemper fortsatt for livet med alvorlige brannskader.

Nå strømmer barn og unge til kirker over hele landet.

Sammen for å minnes, og for å ta farvel.


– Til mine kjære foreldre, Nathan glitrer fortsatt i øynene deres, sier en storebror ved lillebrorens kiste.

Når seremonien er over, kommer trøstesløse ungdommer ut av kirken i Vevey, vest i Sveits.

– Det var som en skrekkfilm


– Noen av de som kom ut fra baren, hadde ikke lenger et ansikt, forteller 19 år gamle Meldin.

VG møter ham utenfor baren Le Constellation, i alpebyen Crans-Montana.

At han i dag kan stå og fortelle, er ren skjær flaks.

Et stille lokk ligger nå over den sveitsiske alpebyen.

Døde og sårede ungdommer som lå strødd i nattemørket 1. januar, er byttet ut med lys, kosebamser og blomster.

«Alt vi har er nå», står det på et kort.

I påvente av snø, blir en paviljong reist over minnesmerket mens VG er på stedet.

Med brannsår flere steder på kroppen, forteller Meldin om marerittet som utspilte seg da han og vennene feiret nyttårsaften:

– Vi var nede i kjelleren på baren. Jeg så først ikke flammene, bare noen jenter som løp. Jeg skjønte ikke at det brant, sier han til VG.

– Så snudde jeg meg og så flammene.

Baren var full av unge som danset og drakk seg inn i det nye året, forteller Meldin.

Flammene slukte det svært brennbare materialet som var festet til taket.

Plutselig sto hele rommet i brann.

– Alle prøvde å komme seg ut.

Den gode stemningen erstattes av vill panikk.

Baren har kun én vei ut, og den går samme vei som flammene: opp en trang trapp.

– Folk løp i panikk, tråkket oppå hverandre og prøvde å hoppe forbi hverandre.

– Da jeg kom meg ut av baren, gikk jeg ned til her vi står nå, sier Meldin og peker rundt på plassen.

– Det var døde og sårede overalt.


Minst 40 personer mistet livet.


18 av de døde var under 20 år.

Den yngste ble bare 14 år.

Flere titalls ligger fremdeles på sykehus i hele Europa med alvorlige brannskader.


Avisen RTS har gjort en rekonstruksjon av hva som skjedde fra plastikken i taket tok fyr, til hele rommet sto i brann:

55 sekunde tok det, ifølge avisen.


En jevn strøm av mennesker går forbi det voksende blomsterhavet og stopper opp. Mange tegner et kors over brystet.

Andre bryter sammen i gråt.

En liten familie holder om hverandre. De har flydd inn fra Paris og står nå foran den nedbrente baren i de sveitsiske alpene.

Deres datter Janice (33) klarte ikke å flykte fra flammene.

– Vi ringte og ringte, men fikk ikke svar, forteller Sonia, som er Janices tante.

– Vi visste at Janice var i byen, men ikke på hvillken bar hun var. Men så ser vi at en av vennene hun hadde vært sammen med ble meldt savnet.

– Da skjønte vi at Janice enten var hardt skadet eller død.

Sonia snakker med lav og kontrollert stemme. Sorgen er så altoppslukende at andre følelser er umulig å bære.

Hun forteller at Janice og vennene hadde booket et bord innerst i kjelleren.

Da brannen startet, kom ikke Janice seg ut.

Hvordan kunne Le Constellation gå opp i flammer?


Mens sjokket langsomt avtar, reises flere og flere spørsmål.

Kritikken mot kommunen tiltar, og grøssende detaljer om bardriften blir nå trukket frem i lyset.

Fredag ble en av bareierne pågrepet.

Politiet har bekreftet at det var isfakler festet på champagneflasker som forårsaket brannen.

Tidligere denne uken måtte kommunen innrømme at det ikke har blitt utført kontroll av baren siden 2019, selv om dette skal gjøres hvert år.

– Nå er det mange som er forbannet på alle mangler og feilene som har blitt gjort. Det er et enormt sinne. Man ønsker å få svar på hvordan dette kunne skje, sier Daniel Calame.

Han er tilreisende fra Lausanne og kjenner selv en ungdom som ble hardt skadet i brannen.

– Det er jo barn det er snakk om!

– De rakk ikke å oppleve livet.

Selv har Calame to barnebarn på 13 og 15 år. Han sier det like godt kunne vært hans egne.

– Jeg klarer ikke en gang tenke på det, sier han og forteller at morgenen 1. januar ringte han døtre og barnebarn.

– Da gråt vi sammen.

– Mange har sett døde mennesker for første gang i livet


For Meldin (19) vil livet aldri blir helt som før.

– Det går greit med meg. Men jeg har venner som er fullstendig traumatisert. Som hjalp personer som kom helt brente ut av baren.

– Flere av vennene mine er i koma. To av dem er i Tyskland. Andre har det bra og har begynte å snakke.

De første blomstene som ble lagt ned har nå tørket inn. Blant dem er det et bilde som skiller seg ut.

Bildet viser en ung mann som smiler til kameraet. På armen har han et knalloransje bånd.

– Han var min venn, sier Meldin og forteller at vennen Stefan var på jobb som sikkerhetsvakt på Le Constellation da brannen brøt ut.

– Jeg brukte en stor del av kvelden på å snakke med ham, sier Meldin.

Stefan (31) skal ha klart å hjelpe ut mange som var fanget i baren.

Selv kom han aldri ut.

Meldin trekker pusten og setter seg ned foran bildet, før han skal videre til Stefans bisettelse.


Det en stor folkemengde som har møtt opp foran den hvite kirken i Crans-Montana.

Mange får ikke plass, og blir stående utenfor.

Stefans familie ønsket ikke at begravelsen skulle fotograferes, men VG fikk overvære avskjeden.

Enkelte av de fremmøtte bærer oransje sikkerhetsbånd rundt overarmen, det samme båndet Stefan selv bar natten da 2026 ble ønsket velkommen.

Snøfnuggene danser i luften og gjør de karakteristiske fjellene vanskelige å få øye på.

Når kisten bæres ut av kirken, bryter forsamlingen ut i en lang applaus.

Applausen går etterhvert over i en stille sang.

«Au ciel», synges det.

Til himmelen.

Anne Sofie Rønnfeldt

Journalist

Anne Sofie Rønnfeldt

Kontakt Anne Sofie Rønnfeldt

Gisle Oddstad

Fotojournalist

Gisle Oddstad

Read Entire Article