Her fullfører mer enn ni av ti videregående

– Jeg tror man lærer veldig mye av de opplevelsene man får på jobb. Samtidig er det veldig bra for meg å få variasjon i hverdagen, sier Anna Nymoen.

Nymoen går andre året på videregående, men bruker mesteparten av tiden sin utenfor klasserommet.

Anna Nymoen

Andreårselev gjennom Steigenmodellen

Foto: Thomas Fredrik Kristensen / NRK

I motsetning til vanlig yrkesfagutdanning, hvor det er to år på skolen før man kan starte som lærling, startet Nymoen å jobbe allerede i første skoleuke.

Hver mandag og tirsdag er hun på skolen, mens onsdag til fredag er hun lærling ved sykehjemmet i Steigen.

Denne muligheten får hun gjennom den såkalte Steigenmodellen.

– Jeg vurderte også å gå på videregående i Bodø, men det var mye mer attraktivt å kunne ta utdanning og få lønn, samtidig som jeg kunne fortsette å bo hjemme, sier 17-åringen.

Ikke aktuelt å flytte

Den praktiske opplæringen tiltrekker flere av elevene, men for mange er det enda viktigere å kunne fortsette å bo hjemme.

For å kunne gå vanlig yrkesfag må man videre til Nord-Salten videregående skole i Hamarøy. Det er en kjøretur på nesten to timer fra Steigen.

Ønsker man derimot å gå helse- og oppvekstfag eller bygg og anlegg, må man dra til Bodø. Her er reiseveien på tre og en halv time.

– Det er veldig fint å få være en del av arbeidslivet, ikke minst er det godt å bo hjemme samtidig, sier Noah Leding, som er lærling hos fiskeanlegget Cermaq.

I Cermaq er også Sunniva Børvik lærling og er i gang med det siste året før hun blir industrimekaniker.

Hun opplever at det er mye lettere å etablere seg i Steigen.

Sunniva Børvik

Fjerderårselev gjennom Steigenmodellen

Foto: Thomas Fredrik Kristensen / NRK

– For mange er det uaktuelt å flytte for å gå på skole. Jeg tror det er mange som ikke hadde fortsatt med utdannelsen etter ungdomsskolen om de hadde måttet flytte, sier Børvik.

Lærlingen har forståelse for at denne modellen kan være dyrere å tilby, men mener det er viktigere at elevene gjennomfører enn hva det koster.

– Det er dyrere for samfunnet at folk ikke er utdannet. Samtidig sparer en slik modell på kostnadene for utstyr og kompetente fagfolk. Det har jo bedriftene allerede tilgang på, utdyper Børvik.

Høyere gjennomføring og befolkningsvekst

Rune Bjaarstad

Avdelingsleder og leder for Steigenmodellen

Foto: Thomas Fredrik Kristensen / NRK

– Rundt 90 prosent av elevene gjennomfører hele dette skoleløpet. Det er langt over gjennomsnittet på landsbasis, forteller avdelingsleder og leder for Steigenmodellen, Rune Bjaarstad.

Til sammenligning viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at 71 prosent av videregående elever i yrkesfaglig opplæring fullfører utdanningen innen seks år.

– Jeg er veldig stolt fordi jeg ser at ungdommen her lykkes. I tillegg møter vi næringslivets behov for kompetanse lokalt, mens de unge får utdanning og tilhørighet. Det forhindrer også utenforskap, sier Bjaarstad.

Samtidig er Steigen en av få kommuner i Nordland som opplever befolkningsvekst.

Aase Refsnes

Ordfører i Steigen kommune

Foto: Thomas Fredrik Kristensen / NRK

Ordfører i Steigen kommune, Aase Refsnes tror det i stor grad er takket være Steigenmodellen.

– Det er mange som velger å bli boende i kommunen etter at de har fullført utdanningen, noe som igjen bidrar med kunnskap til distriktet, sier hun.

Ønsker modellen på et nasjonalt nivå

Til tross for at utdanningsmodellen viser til gode resultater, er det ikke mange fylker som satser på et slikt alternativ.

Det finnes lignende modeller i Finnmark og på Vestlandet, men det er ikke en del av rammeverket til Utdanningsdirektoratet (Udir).

– Hovedproblemet er at dette ikke er en del av den nasjonale utdanningspolitikken, og det er flere små og store utfordringer som har oppstått i forbindelse med det, sier ordfører Refsnes.

Blant annet regnes elevene som lærlinger fra de starter på videregående, og skolen får dermed mindre støtte enn hvis de hadde blitt regnet som elever.

– Det har for eksempel vært usikkert om vi har kunnet gi alle elevene egne datamaskiner, forklarer Refsnes.

Ordføreren mener derfor at dette må bli et nasjonalt tilbud, slik at modellen kan forbedres og utvikles videre. Ikke minst sørge for at flere får samme mulighet.

– Vi kan ikke ha et utdanningssystem som er avhengig av ildsjeler eller lokale initiativ. Nasjonale myndigheter må legge mer til rette for å gi utdanninger lokalt, slik at særlig ungdom kan bo i nærheten av sine lokalsamfunn, sier Refsnes.

Avdelingsleder Bjaarstad viser til Tyskland hvor dette opplegget er hovedmodellen for yrkesfagene og som de mener fungerer godt. De har benyttet flere av Tysklands elementer i Steigenmodellen.

– Større bedrifter i sentrale strøk må kanskje være litt tidligere ute enn det de er nå, men jeg ser ingen grunn til at dette ikke skal fungere over hele landet, sier Bjaarstad.

Fremtiden er i Steigen

Når Nymoen er ferdig som lærling på sykehjemmet i Steigen, planlegger hun å gå videre til høyere utdanning på et studie innenfor helse.

Da må hun flytte hjemmefra.

Nymoen er derimot tydelig på at det kun vil bli midlertidig.

– Jeg er så glad i å bo hjemme og det er en kjempefin plass å vokse opp. Så jeg er hundre prosent sikker på at jeg blir å etablere meg her til slutt, konstaterer Nymoen.