Her får ikkje ferjene segle med utslepp lenger – men cruise­skipa får lov

2 hours ago 1



No er det færre passasjerbåtar og ferjer som kjem inn i den verdskjende Geirangerfjorden, grunna nye reglar som trådde i kraft 1. januar.

Regelverket, som blei presentert i august 2024, har som mål å ta vare på verdsarvfjordane og skape berekraftig turisme.

– Vedtaket kom så seint, slik at ein treng litt tid for å omrømma seg rett og slett. Men det blir ikkje mange passasjerbåtar første halvåret.

Det seier Rita Berstad Maraak, hamnesjef i Stranda hamnevesen.

En person står foran en vannoverflate med snødekte bakker i bakgrunnen. Personen har på seg en brun jakke med pelskrage og en lys skjerf. Det er grått vær, og omgivelsene gir inntrykk av en vinterlig dag. I bakgrunnen kan man se bygninger og en båt.

Rita Berstad Maraak i Stranda hamnevesen seier at det ikkje blir mange passasjerferjer det neste halvåret, og at Sjøfartsdirektoratet er strenge på å gi ut dispensasjonar.

Foto: Øyvind Sandnes/NRK

Ho er tydeleg på at kravet vil gi eit betre miljø, men at det likevel kom litt brått på.

Dermed må ferjer og passasjerbåtar møte dei nye krava før dei får segle inn i nokon av dei fem verdsarvfjordane: Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden i Vestland, Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden i Møre og Romsdal.

Avhengig av straum

For å få passasjertrafikken opp og gå som normalt igjen, bli ferjene bygde om slik at dei kan gå på straum. Samstundes jobbar Stranda hamnevesen med å sette opp nye ladetårn til ferjene.

Men det tar tid, og Maraak trur ikkje ting er oppe og går før til sommaren.

– Sjøfartsdirektoratet er strenge på dispensasjonar. Det er nokre reiarar som satsar stort og er på plass med fartøy i løpet av første halvår, men eg trur eg vil seie at det blir stille det første halvåret.

En hvit båt er fortøyet ved en kaifront, omkranset av snødekte fjell og en grålig himmel. To personer står på dekk og ser mot land. Det er snø på både kaien og båten. Omgivelsene gir inntrykk av vinterforhold.

Hurtigbåten «Fjord Experience» til kai i Eidsdal. Stranda Hamnevesen byggjer ut landstraum for lading av passasjerbåtar og bilferje i Geiranger, men anlegget blir ikkje klart før til sommaren.

Foto: Øyvind Sandnes/NRK

Også Helle Jensen, som er dagleg leiar i Geiranger Fjordservice, påpeiker at overgangen har vore brå.

– Vi har utfordringar i overgangsperioden fram til straumen er på plass.

Geiranger Fjordservice har mellom anna passasjerbåtar for å vise fram verdsarvfjorden. Dei blir også bygde om.

– Vi byggjer no om «Geirangerfjord II» til å bli heilelektrisk, seier Jensen.

En person står ved en brygge, iført en svart jakke. Det er snø på bakken og fjell i bakgrunnen, med snø og stein. I nærheten finnes en rød livbøye og et elektrisk skjøteledning. Informasjonsplakater henger på en konstruksjon til venstre for personen.

Helle Jensen i Geiranger Fjordservice seier dei har hatt utfordringar.

Foto: Øyvind Sandnes/NRK

Kan bli full stopp

For cruiseskip blir dei nye reglane først innført i 2032. I kravet frå Regjeringa, grunngav dei valet slik:

«Stortinget har vedtatt at det skal innføres krav om nullutslipp for turistskip og -ferger innen 2026, samtidig som verdensarvfjordene skal sikres som anløpshavn. Det er derfor nødvendig med en gradvis innfasing av kravet, siden det ikke eksisterer tilstrekkelig teknologi for de største skipene ennå.»

Derfor kan cruiseskipa halde fram med å cruise gjennom verdsarvfjordane dei neste seks åra, utan å tenkje på utsleppskravet.

Etter det, kan det bli full stopp.

– Etter 2031 kan det bli slutt på cruisebåtar inne i fjorden her, om dei ikkje finn løysingar i forhold til drivstoff, anten det er biodrivstoff eller om dei kan gå på straum. Så kva framtida bringar når det gjeld cruiseskip, det får vi sjå, seier Maraak.

En person står i et rom med grå betongvegger og betongblokker. Rommet er opplyst av kunstig lys fra taket. Betongblokkene står langs veggene, og det er gjenstander som ligger på dem. Omgivelsene antyder en industriell eller institusjonell setting.
En kvinne står i et betongrom med flere åpninger i veggene. Hun har på seg en tykk, brun jakke og en lys skjerf, og gestikulerer med hånden. Rummet har jevn belysning og en minimalistisk innredning med betongflater. Det er flere betongblokker plassert til høyre i bildet.

Rita Berstad Maraak viser fram området dei skal bruke til å byggje landstraum.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

– Er det ei reell frykt for deg om cruiseturismen stoppar opp i Geiranger?

– Eg skal ikkje seie at det er ei frykt, men det er klart at det er ei bekymring om det blir stopp på cruisetrafikken.

– Ikkje ein intensjon

Dag Inge Aarhus er kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet. Han seier det ikkje var deira intensjon at det ikkje skulle vere aktivitet i verdsarvfjorden.

– Men no er det sånn at det er politisk bestemt at ein skal ha nullutslepp, og ein skal setje miljøet høgare.

Rita Berstad Maraak er nøgd med korleis dei har klart å imøtekome kravet.

– Det er kjempestore investeringar, men vi har løyst oppgåva som staten har pålagt oss, så det er vi nøgde med. Så får vi berre vere optimistiske og tenke at straum og materiell er på plass første halvåret, seier Maraak.

Publisert 16.01.2026, kl. 16.54 Oppdatert 16.01.2026, kl. 17.57

Read Entire Article