Her blir mange lurt trill rundt: – Det er trist

– Velkommen til den nye normalen, skriver nettstedet Cyberscoop etter erfaringene man gjorde seg fra OL i Milano i vinter.

Nettstedet mener idrettsutøverne i de olympiske lekene fikk erfare noe som er på full fart til å bli dagligdags i den nye mediehverdagen; at man misbrukes på nett i stor eller liten skala.

Ifølge Reuters er falskt og manipulert innhold på nett blitt et globalt problem etter oppblussingen av kunstig intelligens.

Ødegaard og Haaland misbrukes

Norske idrettsstjerner er naturligvis ikke skånet for den nye virkeligheten.

En rask runde på nett ga NRK en rekke eksempler på desinformasjon som bruker norske stjerner for å skape spredning og reaksjoner på sosiale medier.

Denne spesielle historien om at landslagsspiller Martin Ødegaard påtok seg alle utgiftene til en forlatt, nyfødt baby, og ble barnets verge, slår nok de fleste som oppdiktet og usann.

Men historien har bare i dette Facebook-innlegget generert nesten 10.000 «likerklikk», er delt av 159 personer og har skapt 418 kommentarer.

Mange i kommentarfeltet hyller Ødegaard og skjønner tilsynelatende ikke at det hele er oppspinn.

Ødegaard får selskap av Erling Braut Haaland når det gjelder å bli misbrukt i en rekke sosiale medie-innlegg:

Reagerer: – Trist

Dette falske sitatet fra Haaland blir delt i stor fart på sosiale medier, men han har aldri sagt det. Likevel tar mange det som ekte og kritiserer den norske spissen i kommentarfeltet for å være litt vel selvsikker foran Norges første VM siden 1998.

– Det er trist. Det er sånn verden er i ferd med å bli.

Landslagsspiller Leo Skiri Østigård rister smått på hodet mens han ser på eksemplene NRK har tatt med til Nederland.

Italia-proffen har levd et langt liv i rampelyset og opplever en utvikling han ikke liker.

– Jeg frykter det er i ferd med å gå i feil retning, sier han.

Det er naturligvis ikke bare norske stjerner som rammes av denne trenden med desinformasjon på sosiale medier.

Her er et ferskt eksempel med Liverpool-stjerne Mohamed Salah:

I dette innlegget fra X-kontoen med det misvisende navnet Football Factly, en konto med nesten en halv million følgere, virker det som om Liverpool-manager Arne Slot har gått oppsiktsvekkende hardt ut mot Salah etter et tap.

Mange gjennomskuer nok fort at dette aldri er noe Slot faktisk har sagt, men innlegget har generert et hundretalls kommentarer og delinger og over 2300 likerklikk.

Også her virker flere å ta sitatet for god fisk.

Her kan du sveipe gjennom noen flere eksempler NRK fant ved noen minutters søk på sosiale medier:

– Dette kan ikke stemme

Landslagsspiller Kristian Thorstvedt ser nøye på noen av eksemplene.

– Dette kan ikke stemme, sier han spørrende.

– Jeg ser at den ene er fra X, og der er det mye rart. Hvis man ikke følger med, så er det lett å lese noe og si det videre til kompisen. Men jeg føler selv jeg er god på kildekritikk og klarer å se noe som ikke er ekte, sier han til NRK.

– Skjønner du at folk blir lurt?

– Ja, folk som ikke er så interessert. Om man er i fotballmiljøet, da stusser man nok. Men jeg skjønner at folk blir lurt, sier han.

En amerikansk studie publisert i 2025 viser at unge sliter mer enn eldre med å skille sant og usant på nett, men det er de eldre som deler mest feilinformasjon, skriver Forskning.no.

– Viktig å være våken

Flere roper nå varsku om at folk må heve kildekritikken når det kommer til ting de får presentert på sosiale medier.

Asbjørn Følstad er sjefforsker ved Sintef og har forsket på krysningen mellom mennesker og teknologi, blant annet på digital tillit og desinformasjon.

– Det kan være fort gjort å ikke fange opp at sitater er falske, særlig på sosiale medier. Innhold som engasjerer sprer seg fort på nett, og det gjelder også desinformasjon. Eksemplene viser at det er viktig som leser å være våken og dobbeltsjekke overraskende påstander eller nyheter man kommer over på nett, sier han til NRK.

Følstad tror den nye trenden henger sammen med at kunstig intelligens og store språkmodeller som ChatGPT kan gjøre det enklere å spre desinformasjon.

– Dels ved å gjøre det enklere å produsere innholdet, dels ved å gjøre innholdet mer attraktivt. Tekst skrevet ved hjelp av store språkmodeller kan være overbevisende fordi den enkelt kan tilpasses til formålet og gis et proft uttrykk, mener han.

– «Guarden» for kildekritikk går ned

Petter Bae Brandtzæg, professor og medieforsker ved Universitetet i Oslo og Sintef, har i en årrekke forsket på falske nyheter og desinformasjon.

Han er ikke overrasket over at mange lar seg lure av disse innleggene.

– En kjent person sammen med et sitat virker overbevisende. Tillit til visse personer er i vinden. Vi stoler på enkeltpersoner, og mange følger nettopp fotballkjendiser, noe som gjør at budskap fra dem fører til at «guarden» for kildekritikk går ned, sier han til NRK.

I eksempelet under ser man hvordan en kombinasjon av bilde og tekst gir sitatet et troverdig preg. Innlegget har over 800.000 visninger og mange går rett på limpinnen. Men danske Thomas Frank har naturligvis aldri sagt noe slik.

Brandtzæg påpeker at sitater på bilder er blitt en slags ny journalistisk form som også mange redaktørstyrte medier benytter seg av i sosiale medier.

– Kombinasjonen bilde og tekst er veldig effektiv fordi det går raskt å oppfatte innholdet. En kjent person sammen med et sitat virker overbevisende, mener han.

– Hva er det disse menneskene som lager falske sitater har å tjene på det, annet enn likes og delinger i sosiale medier?

– Sterke meninger, fra kjendiser, influensere og fotballstjerner med tydelige budskap skaper engasjement. Algoritmene belønner innhold som får reaksjoner. Det kan handle om produktsalg, som gir penger, annonser, som gir penger, ideologisk påvirkning, politisk påvirkning eller bare for å forvirre og ha det gøy, tror han.

– Usikker på om Haaland bør bruke energi på dette

På spørsmål om hvordan stjerner som Haaland og Ødegaard bør forholde seg til at det stadig dukker opp falske sitater og historier om dem på sosiale medier, svarer de slik:

– Jeg er usikker. Desinformasjon i sosiale medier er et problem på mange felt, men jeg er usikker på om Haaland og Ødegaard bør bruke energi på dette. Men jeg tror det er svært nyttig at dette løftes opp gjennom journalistikk siden det hjelper oss alle å være oppmerksom på problemet med desinformasjon, enten det er innen fotball eller andre felt, sier Følstad.

Brandtzæg påpeker på sin side at kjente personer som Haaland og Ødegaard kan effektiv bruke egne sosiale mediekanaler til å dementere påstander og historier de ikke vil ha på seg.

– De når jo langt ut med dem. Dette er ganske vanlig og effektiv praksis kjendiser benytter seg av for korrigeringer. De kan også rapportere inn svindel til kanalen selv, mener Brandtzæg.

– Fake news er gått for langt

En som gjorde dette nylig er den brasilianske landslagsspilleren Richarlison.

Han ble offer for et manipulert bilde fra sin egen Instagram-profil der han ble sitert på at han ville boikotte VM i USA som en protest mot den pågående konflikten mellom USA og Iran.

– Bare for å være tydelig, for «fake news» er gått for langt: Jeg kom aldri med den uttalelsen, la han ut på Instagram.