Helvete på jord – hvem bærer ansvaret?

Artikkelen er en eneste lang tirade der den angrepne parten fra 7. oktober blir pepret med negative karakteristikker. Under tittelen «Israel skaper et helvete på jord» følger han opp med ord som massedrap, folkemord, ekstrem voldsbruk, okkupasjonsmakten, boikott.

Man kan lure på om det er bevisst eller ubevisst, alle de parallelle referansene hans, til et styre som vi den 8. mai feiret frigjøringen fra, her på berget?

Ja, skriver han, Israel hadde rett til å forsvare seg etter terroraksjonen 7. oktober 2023. De har også rett til å bruke makt for å prøve å få løslatt de 59 gislene som fortsatt holdes i Gaza. Dette har vi også hørt tidligere. I en artikkel fra februar 2024 skrev han at Israels rett til å forsvare seg var soleklar.

Likevel ligger det et logisk brist i dette: Er det med pil og bue og kruttlappistoler de skal få lov til å bekjempe Hamas? Er det med sverd og lanser fra middelalderen? I en lederartikkel fra 1991, midt under Golfkrigen, stilte Fædrelandsvennens tidligere redaktør Finn Holmer-Hoven et relevant spørsmål om maktbruk. Han innledet på samme måte som Udjus: «Krig er et helvete uansett. Og krigens logikk vanskelig å forstå. Men den logikk som ligger til grunn for den voksende motstand mot [den daværende] Golfkrigen er ikke mindre ugjennomtrengelig.» Han fortsatte: «Skal man krige, men bare krige litt? Skal man bombe, men bare bombe litt?»

Hva er tilstrekkelig bruk av makt hvis Hamas bare skal bygge seg opp igjen og fortsette sin terrorkampanje mot Israel om to år, fem år eller ti år og tar nye gisler? Hva er tilstrekkelig makt for å hindre dem på ny i å skyte utallige raketter mot sivile mål inne i Israel?

Eller for å ta andre eksempler: Hva var nødvendig makt for å hindre nazistene å ta verdensherredømme for 80 år siden? Eller hva mente man var nødvendig maktbruk for å bekjempe IS for ti år siden? Dessverre så var det sivile som også ble ofrene i disse brutale krigene, men bare i langt større antall.

På den ene siden gir Udjus landet rett til å forsøke å frigi gislene, men når det så brukes makt, blir regjering og land karakterisert som massemordere. Vi ser alle lidelsene på Gazastripen, men alt ansvaret legges på Israel. Det er her Fædrelandsvennens redaktør svikter fundamentalt.

Og igjen er fordømmelsen av Hamas nesten helt fraværende. I en kort stund, under våpenhvilen i mars måned, dukket de fram fra sine tunneler – i uniform. Men nå har de gått under jorden og er ute av syne, ute av sinn, ute av kameralinsenes fokus. Mediene synes å glemme dette faktum, men det må igjen gjentas: Det er Hamas som bærer ansvaret for krigen og i den grad Gaza er blitt et helvete, skyldes det den terrororganisasjonen som har opptrådt som Gazas myndigheter siden 2007.

Det er påpekt tidligere, denne svært ensidige kritikken av Israel, som Midtøstens eneste demokrati der to millioner arabere nyter friheten, og der de fleste ikke vil bytte ut landet med noen av nabostatene. Folk kan heve stemmen og kritisere regjeringen nord og ned uten å frykte konsekvensene. På Gaza-stripen vil den som hever stemmen mot Hamas, risikere livet.

Udjus deltar på ny i hylekoret av Israels kritikere, et kor som ser ut til å omfatte flere og flere grupper. Denne gangen mener han at boikott må være svaret. Han kan jo selv være den første som tar steget. Trolig vil han da slite med å produsere flere lederartikler for Fædrelandsvennen. Tar han den fulle konsekvensen, må han parkere både PC og mobiltelefon da teknologi fra Israel ligger solid innebygget i begge deler.