Helt nødvendig med full åpenhet

Den siste uka har knapt vært til å tro. Daglig har det kommet fram nye avsløringer av langvarige, nære og i beste fall svært pinlige forbindelser mellom den nå avdøde sex-forbryteren Jeffrey Epstein og svært profilerte nordmenn.

Både Thorbjørn Jagland, Terje Rød Larsen, Mona Juul, Børge Brende og kronprinsesse Mette-Marit har utvist en dømmekraft som er under enhver kritikk. Og som står i sterk motsetning til den dømmekraften som er helt nødvendig i de posisjonene de enten nå innehar eller inntil nylig har hatt.

Alle de nevnte har også det til felles at de tidligere har husket påfallende dårlig eller snakket direkte usant når de har blitt spurt om sine forbindelser til Epstein. De har dessuten ikke villet svare på alle spørsmålene som har meldt seg etter at sannheten om disse relasjonene har blitt kjent.

Også derfor er det helt nødvendig at det offentlige iverksetter granskninger av hva som faktisk har skjedd. Offentligheten har krav på de svarene som de involverte hittil har nektet å gi.

Strafferettslig er det grunnleggende viktig at ingen er skyldig før det motsatte er bevist. Samtidig har det kommet fram så mange opplysninger av svært alvorlig karakter om Thorbjørn Jagland, at det åpenbart er riktig av Økokrim å gå inn i denne saken for å få den sakens realiteter fram i lyset.

Hva slags granskning som ellers skal iverksettes, er det når dette skrives, uenighet om. Noen mener det holder at Utenriksdepartementet gransker seg selv, andre går inn for en ekstern undersøkelse av UD mens blant andre MDG og Venstre har tatt til orde for en bredere granskning.

Det fins knapt gode argumenter mot det siste. I lys av de mange oppsiktsvekkende opplysningene som har kommet fram, bør absolutt alle se seg tjent med at mest mulig kan komme fram i lyset. Hvordan et konkret mandat for en slik granskning bør se ut, bør det være relativt enkelt å bli enige om på Stortinget – hvis bare viljen til maksimal åpenhet er til stede.