Helsetopp i Bergen: – Helsetjenesten kan komme ut av kontroll

3 days ago 8

Kortversjonen

Helsetjenesten i Bergen står i fare for å komme ut av kontroll ifølge helsesjef Kjell Wolff.
Fritz Lunner (78) får daglig hjemmesykepleie, men opplever at pleierne har det for travelt.
Bergen står overfor store utfordringer med en aldrende befolkning og rekrutteringsproblemer i helsevesenet.
Kommunen vurderer nå nye måter å organisere tjenestene på for å møte fremtidens behov.

Nord i byen får Fritz Lunner (78) hjemmesykepleie hver dag.

– De har det veldig travelt, sier han om helsepersonellet han ser daglig.

To hjerneslag i løpet av få timer og hoftebrudd etter et fall, snudde opp ned på hverdagen til den pensjonerte typografen.

– Nesten alle pleierne ringer på døren mellom åtte til halv ni. De er hyggelige. Men jeg kunne ønske at de var litt lenger hos meg. De har det så travelt. Jeg har så lyst til å prate med dem. Det er ikke det at de ikke vil. Men de må forte seg videre, sier Lunner.

– Utfordrende

Kommunaldirektør Kjell Wolff gjør det helt klart: Innbyggerne kan ikke regne med at kommunen i fremtiden kan gi dem de samme tjenestene som i dag.

– Bemanningssituasjonen er så utfordrende at de store samfunnsstrukturene vil settes på prøve. Risikoen for at ting kommer ut av kontroll, øker fra år til år. Storbyene har et nettverk seg imellom. Mange er veldig bekymret, sier Wolff.

– Helsetjenesten kan komme ut av kontroll.

Han advarer videre:

– Situasjonen vil bli ekstremt mye verre om vi ikke tar den på alvor nå. Den demografiske utviklingen og rekrutteringsutfordringene i helse- og omsorgstjenestene utfordrer allerede våre tjenester kraftig.

Bergen har i dag 42 591 innbyggere over 67 år.

Tall VG har hentet inn fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2030 vil antallet ha steget til minst 49003 innbyggere i pensjonsalder. Da tar eldrebølgen av for alvor: I løpet av 20 år blir det mange flere eldre innbyggere. I 2044 vil minst 68441 bergensere være over 67 år.

– Hva er konsekvensen for brukerne?

– Fremover kan vi ikke gi tjenester på samme måte og med samme omfang som vi har gjort. Vi må tenke helt nytt med tanke på organisering av tjenestene. Brukerne må forholde seg til flere mennesker som ikke kjenner rutinene. Det gir en økt risiko, sier kommunaldirektør Wolff.

Plutselig alvorlig syk

Det er seks år siden Fritz Lunner og kona Eva spiste frokost i huset med utsikt mot Langavatnet på Nyborg, nord i Bergen. Plutselig fikk han sterke smerter på høyre side av hodet. De ringte 113.

Fritz gikk på egne bein inn i ambulansen. Der kom det første hjerneslaget. Det andre kom litt senere, på sykehuset.

– Jeg ble etter hvert ganske bra og kunne gå litt. Men en dag skulle jeg gå fra soverommet til entreen. Jeg falt over dørterskelen. Da var det gjort. Da kom hoftebruddet.

Fritz ble operert på Haukeland Universitetssykehus og trente i åtte uker på rehabiliteringssykehuset Åsaheimen.

– Det er rart at jeg ikke blir bedre. Jeg klarer meg så vidt selv og får hjelp en gang om dagen, det er på morgenen. Da kommer hjemmesykepleien. De hjelper meg med å stå opp og med kateteret, sier han.

Trives med mer ansvar

Helsefagarbeider Linda Hansen har jobbet i bydelen i tolv år. Hun trives med jobben som nettopp er omorganisert.

– Vi har to helsetjenesteteam og fem omsorgstjenesteteam i bydelen. På helsetjenesteteamene jobber det sykepleiere. I omsorgsteamene jobber det helsefagarbeidere og assistenter. Det tar tid å rekruttere og det tar tid å ansette. Men jeg har vært her i 12 år, og det hadde jeg ikke vært hvis jeg ikke likte jobben, sier hun og legger til:

– Jeg tenker at nå har vi hatt denne omorganiseringen og at på sikt vil vi se at det blir en god løsning.

Hver uke vurderes brukerne: Hvordan utvikler sykdomsbildet seg og hva er brukerens behov? Hvilken gruppe tilhører de denne uken?

– De aller sykeste tilhører helsetjenesteteamet med sykepleiere. Det er litt fleksibelt. Folk kan bli dårligere eller friskere. Da må vi bytte dem litt frem og tilbake i gruppene. Jeg tenker det tverrfaglige samarbeidet kommer veldig godt frem nå.

Hun opplever at det er mer kvalitet i arbeidet.

– Vi har mye tettere samarbeid med fysio- og ergoterapeut. Jeg opplever at det fungerer ganske godt. Vi helsefagarbeidere har fått mer ansvar og med det følger eierskap til jobben. I det nye systemet er jeg mye mer oppdatert på mine brukere, sier Hansen.

Sluttet, men begynte igjen

Eva Lunner ble pensjonist for 8 år siden, da fylte hun 67 år.

– Jeg var egentlig ikke klar for å slutte, sier Eva.

Hun savnet jobben på Åstveit Sykehjem som ligger en kort kjøretur unna hjemmet.

Nå tar hun og andre pensjonister vakter på sykehjemmet.

Eva, som har fylt 75 år, stortrives. Når VG er innom henne på jobb, forbereder hun middagsserveringen sammen med en kollega som også er en arbeidende pensjonist.

– Jeg har jobbet her i mange år. Før kom nye beboere gående inn døren. Nå er alle mye dårligere når de får sykehjemsplass. De står lenge på venteliste. Når de først kommer hit, er de så dårlige at de ikke klarer å smøre seg en brødskive. Det er veldig mye demens. De bor for lenge hjemme, sier Eva.

Hun jobber for pensjonistlønn, uten at det blir trekk i pensjonen hun får utbetalt.

– Jeg hadde sorg i hjertet da jeg sluttet å jobbe. De trenger mer arbeidskraft her. Her jobber de hele tiden med rekruttering. Vi er 10–11 pensjonister som jobber. Det er veldig trivelig, sier Eva.

– Nye pleiere nesten hver dag

Både Eva og Fritz synes det er fint at hun jobber noen timer om dagen.

– Vi har holdt sammen siden vi var 19 og 23 år. Tenk det, sier Fritz. Deres sønn og datter har økt flokken betraktelig. Eva og Fritz koser seg med 8 barnebarn.

Fritz sier han ikke rekker å bli kjent med helsearbeiderne som er innom ham. Mange er leid inn.

– Det fleste snakker lite norsk, men de gjør så godt de kan. Det er nye pleiere nesten hver dag og nesten alle er flinke. Jeg må ha hjelp til å vaske meg og jeg trenger hjelp med kateteret, sier Fritz .

– Vi må tenke nytt

Kjell Wolff, kommunehelsetjenestens øverste leder, er svært tydelig på at han er bekymret for hjelpebehovet som bygger seg opp i stadig større årganger eldre innbyggere.

– Den demografiske utviklingen og rekrutteringsutfordringene i helse- og omsorgstjenestene utfordrer våre tjenester kraftig. Fremover kan vi ikke gi tjenester på samme måte og med samme omfang som vi har gjort, sier han og legger til:

– Vi må nå tenke helt nytt. Vi er allerede i gang med å finne nye og bedre måter å organisere tjenestene på og skal på nyåret ha en gjennomgang av hvilke tjenester vi kan gi mindre av eller slutte helt å gi.

Han har tett kontakt med kollegaene i de andre store kommunene.

– Behovet er større enn tilgangen på tjenester. Det kommer til å forverre seg vesentlig i årene fremover. Vi prøver å ta i bruk ny teknologi og ser at den kan gi noen resultater. Men det er behov for hender. Teknologien kommer i tillegg.

Wolff er helt klar på at de offentlig i fremtiden bare vil ha kapasitet til dekke brukernes grunnleggende behov.

– I loven om kommunehelsetjenesten henger det igjen rettigheter til praktiske tjenester. Vi mangler personale. Da kan vi ikke vaske folks vinduer. Jeg er bekymret. Situasjonen i den kommunale helsetjenesten, vil bli ekstremt mye verre.

Read Entire Article