Helsebyen Eg og Andreas Hus: Historien som ennå ikke er blitt fortalt

Jeg var grunnlegger og generalsekretær i Foreningen for barnepalliasjon FFB. Det var gjennom mitt arbeid at barnepalliasjon ble løftet nasjonalt, og det var FFB som bidro til at Stortinget i 2020 vedtok en historisk bevilgning på 30 millioner kroner årlig til Andreas Hus. En nasjonal pilot på fem år. Parallelt med organisasjonens arbeid og denne nasjonale satsingen, pågikk en annen lokal prosess.

I 2014 ble tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen (H) leid inn som konsulent for Kristiansand kommune i strategiske utviklingsprosesser knyttet til helse og området på Eg. Dette var starten på arbeidet med det som senere skulle bli Helsebyen Eg.

I 2018 ble det fattet politisk vedtak om utviklingen av Helsebyen Eg – en ny bydel med en anslått investeringsramme på rundt 10 milliarder kroner. Harald Furre (H) var ordfører under denne prosessen. Helsebyen skulle samle helserelatert virksomhet, offentlige og private aktører i én struktur. Barnepalliasjon og Andreas Hus kunne innlemmes i dette.

Når en slik struktur først er vedtatt og milliardinvesteringene planlagt, er det legitimt å stille spørsmålet: Hvor reell plass var det da for et selvstendig non-profit barnehospice – utenfor denne strukturen?

2020: Stortinget sier ja

Da Stortinget i 2020 vedtok femårig finansiering av Andreas Hus, var det et tydelig signal om å prøve ut en ny modell for barnepalliasjon – organisatorisk uavhengig av etablerte sykehusstrukturer. Dette utfordret eksisterende planer og ikke minst fagmiljøer og byråkrater.

I desember 2022 ble Gabrielsen valgt som styreleder i Foreningen for barnepalliasjon. Ekstremt kort tid etter ble kursen endret. Helsedirektoratet igangsatte granskning. PWC med rammeavtale med direktoratet ble involvert. Jeg ble fjernet. Støtten stanset. Samtidig sto Helsebyen Eg fast forankret.

Det er fullt mulig å mene at hospice-modellen ikke var riktig vei å gå. Det er en legitim faglig og politisk diskusjon.

Det som i liten grad er undersøkt, er sammenhengen mellom: Roller, vedtaket om Helsebyen Eg i 2018, nedleggelsen av Andreas Hus, omdisponering av midler til etablerte strukturer, roller og ikke minst makt.

Når de samme aktørene beveger seg mellom rådgivning, politiske prosesser og styrende roller i organisasjoner som påvirkes av disse prosessene, er det ikke mistenkelig – men relevant.

Medienes ansvar

Mediedekningen har i stor grad handlet om økonomistyring og interne konflikter. Det er forståelig. Slike saker er konkrete og enkle å formidle.

Når strukturelle sammenhenger, rolleoverganger og maktforhold forblir ubelyst, mister offentligheten muligheten til å forstå helheten.

Dette handler ikke om å frikjenne eller anklage enkeltpersoner.

Det handler om å stille de riktige og større spørsmålene:

• Påvirket milliardprosjektet på Eg handlingsrommet for en alternativ modell?

• Ble en selvstendig hospice-satsing politisk vanskelig fordi retningen allerede var staket ut?

• Hvordan håndteres rolleoverganger mellom konsulentarbeid, politikk og styreverv?

• Politiske prosesser nasjonalt og lokalt

• Bindinger i byråkratiet

Mer enn en personalsak

Ja, jeg var grunnlegger og generalsekretær. Ja, jeg opplever at arbeidet med å løfte barnepalliasjon nasjonalt i liten grad krediteres av dem som i dag forvalter midlene og var de største kritikerne.

Dette handler om hvordan store strukturelle beslutninger tas – og hvordan alternative modeller kan bli stående igjen når milliardprosjektene først er vedtatt. Kristiansand og skattebetalerne våre fortjener at denne delen av historien belyses.

For dette handler om makt, penger, prioriteringer, om strukturer. Hvem som setter retningen når helsepolitikken formes i skjæringspunktet mellom makt, penger, politikk, administrasjon og utviklingsprosjekter. Det handler om ansvarsfraskrivelse og det å påføre andre kostnader som man selv ikke står til rette for.

Tillit krever åpenhet også motsatt vei

Man trenger å løfte de prinsipielle spørsmål:

Hvordan sikrer vi at politiske vedtak faktisk følges opp med åpenhet og ansvarlighet? Når beslutninger flyttes fra Stortinget til interne prosesser uten offentlig debatt, fakta og historisk innsats ikke anerkjennes. Det at media har forenklet narrativet, ikke hatt fokus på reelle fakta, bidra til at tilliten svekkes både til politikken og systemet som skal forvalte den. Her er det enda muligheter til å omskrive historien om Andreas Hus.