Helse Nord-styret vurderer lønnsøkning for toppsjefen

Styret i Helse Nord står foran en omstridt beslutning.

I dag skal styret ta stilling til om lønna til administrerende direktør Marit Lind skal justeres.

Reaksjonene har haglet i landsdelen de siste månedene.

Bakgrunnen er lønnsnivået til «helsetoppene» i Norge.

Til tross for kritikken har lønningene fortsatt å øke.

Nå er det knyttet spenning til om styret i Helse Nord vil følge samme linje eller holde fast på dagens nivå.

Ville ikke ha lønnsøkning

Lønna til «helsetoppene» vurderes årlig og er basert på generell pris- og lønnsutvikling. I tillegg avhenger lønna av resultater.

Styrepapirene viser at Helse Nord opererer med en fastlønn for Marit Lind på 2,45 millioner kroner før årets oppgjør.

Dersom styret følger normen på 4,4 prosent vil lønnen øke med omtrent 108.000 kroner.

– Det utgjør en del i kroner og øre. Samtidig er det ikke så veldig mye høyere enn det som blir lønnsveksten i år.

Det sier førsteamanuensis Iver Bragelien ved Instittut for foretaksøkonomi ved NHH. Bragelien mener at prosentvis endring er det fornuftige rent økonomisk.

– Det er det ingen tvil om. Hvis ikke klarer du ikke å opprettholde kjøpekraften.

Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge var svært fornøyd med jobben administrerende direktør David Johansen gjorde.

De var dermed forberedt på å gi han lønnsøkning. Den ble imidlertid ikke noe av. Johansen takket nei til lønnsøkning.

– Reelt sett så går han ned i lønn. Det sender et signal om at han viser moderasjon, sier Bragelien.

Leder i Nordland legeforening Kai Brynjar Hagen etterlyser mer edruelighet innenfor lønnsforhandlinger og mener at Johansen er et eksempel til etterfølgelse.

– Det er positivt

– Det syns jeg gir et signal om større edruelighet. Det er positivt i seg selv.

Legeforeningen har ikke vært involvert i denne spesifikke saken og uttaler seg på generelt grunnlag.

Hagen er bekymret for at lønnsforskjellene fortsetter å øke.

– Det bekymringsfulle er at ulikhetene øker. Jo større ulikheter man har i et samfunn, desto større uhelse har man også.

Leder i Sykepleierforbundet i Nordland Gjertrud Krokaa forventer at styret utviser moderasjon når de skal fastsette lønna til Lind.

– Jeg er lei

– Jeg er så lei av å høre om prosentene, sier Krokaa og legger til:

– Hvis vi skal snakke prosentsatser, så må vi se hva det er prosenter av. Det er atskillig større lønnstillegg som gis når man bruker prosenttillegget på så høye lønninger som direktørene har i forveien.

– Sykepleierne er opptatt av at vi er nødt til å ivareta faglige forsvarlige helsetjenester først og så kan vi se på direktørlønninger etterpå.

Krokaa peker på at de på gulvet må jobbe fortere, mer effektivt og får en større arbeidsbelastning med mer overtid.

– De får ikke noen lønnsøkning. Da forhandler man om knapper og glansbilder.

– Ingen dans på roser

Bragelien har forsket på lederlønninger i det norske arbeidsmarkedet, og har vært med i et regjeringsoppnevnt utvalg for å utrede lederlønnssystemet i staten.

– Alle sier at de selv vil ha mer lønn. Sykepleiere og leger gjør en veldig viktig jobb. Det er helt naturlig å kjempe for sitt eget lønnsnivå. Det er en del av det kapitalistiske systemet. Samtidig kan de ikke forvente at de skal få samme lønnen som topplederne i organisasjonen, sier Bragelien.

Det er ingen dans på roser å være toppleder i et helsefortetak, ifølge Braglien.

– Man har mye ansvar og tar upopulære avgjørelser for å bedre situasjonen foretaket står i. Det er ikke du som har lønna som skal svare for din lønn, det er dem som har gitt deg lønna. I helseforetakene er det styret.

– Hvis styret er fornøyd med jobben som Lind har gjort og velger å øke lønna, så er det på sin plass?

– Ja, det er på sin plass å øke lønna dersom lederen har gjort en god jobb. Hvis ikke så bør de kanskje finne en annen.