Helle (22) før OL-debuten: – Det har vært mye mobbing

Det norske medaljehåpet Helle Tuxen (22) satset alt på å bli verdens beste i stuping. Det førte til en oppvekst preget av mobbing og utenforskap.

I PARIS: Helle Tuxen i OL-landsbyen ved elven Seinen mandag ettermiddag. Foto: Joachim Baardsen, VG

– Jeg ble født i vannet. Jeg var veldig vågal som unge. Jeg bare hoppet i vannet uten å tenke konsekvenser. Jeg visste at dette var noe jeg ville bli god i – og jeg visste at det var mulig. Jeg hadde lyst til å være en av de beste i verden, forteller Sola-kvinnen til VG.

Hun er på plass i Paris som en av verdens beste stupere. Tidligere i sommer tok hun EM-sølv. Onsdag debuterer hun i OL. Allerede som lite barn fortalte rogalendingen omgivelsene om de store ambisjonene. Det har kostet henne vennskap og fellesskap fra jevnaldrende.

– Oppveksten har vært veldig vanskelig. Jeg skal ikke lyve. Det har vært mye mobbing. Det er ikke mange som har forstått mitt ønske. De har ikke forstått hvorfor det kan ta så mye bort fra de normale tingene, som at jeg ikke kunne være med på alle bursdagsfeiringer eller være med venner hjem etter skolen.

I oppveksten trente Tuxen både før og etter skolen. Fordi hun sto opp klokken 05.00 for å gjøre seg klar til en ny økt på stupebrettet, måtte hun prioritere søvn i stedet for venner på kveldene.

Hun omtaler det første året på videregående som det tøffeste. Da hadde storesøsteren Vilde, som deltok under OL i Tokyo, flyttet til USA for å studere.

– Da var jeg helt alene. Folk på videregående spurte meg hvorfor jeg holdt på med stuping. Hvorfor ikke håndball? Jeg ble utestengt, forteller 22-åringen.

Spesielt et minne har brent seg fast. Hun hadde blitt norgesmester i stuping og fortalte en person på skolen om det.

– Etterpå fikk jeg høre at det gjorde meg arrogant. På skoleballet fikk jeg en pris for å være «cocky».

FULGTE DRØMMEN: Helle Tuxen avbildet under EM i Serbia i juni, da hun tok sølv Foto: ANDREJ CUKIC / EPA / NTB

Tuxen har tre eldre søstre. De har vært bestevenninner og forbilder. Pappa Helge har vært trener. Mamma Liv Anne har fungert som massør og psykolog. Sammen har de utgjort «Team Tuxen».

På grunn av dårlige treningsforhold i Rogaland kjørte familien tre av fire helger til Bergen og Kristiansand for å finne 10-metere å stupe fra.

– Vi er en familie som visste hva som måtte til for å bli gode, forteller hun.

– Når du fikk den motstanden fra klassekameratene dine, hvordan klarte du å være bestemt på at du likevel skulle fortsette med stupingen?

– Det har vært helt fantastisk å ha søstrene mine. Jeg har kommet til dem og fortalt hva folk har sagt til meg. Da har søstrene mine hjulpet meg, holdt meg oppe og sagt: «Bare vent, du kommer til å lykkes og så sitter de som er stygge mot deg igjen i sofaene sine.»

– Familien min hadde virkelig troen på meg, da jeg ikke hadde troen på meg selv. Jeg er veldig, veldig takknemlig for min familie. Jeg hadde heller aldri vært der jeg er i dag uten mamma og pappa.

«TEAM TUXEN»: Pappa Helge, mamma Liv Anne, søstrene Vanessa, Rikke, Anne Vilde og Helle. Foto: Privat

– Hvordan har oppveksten påvirket deg som person?

– Jeg er veldig stolt over hvor tøff jeg er og hvor mentalt sterk jeg er nå. Men hvis jeg ikke hadde hatt stuping så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært. Når jeg står her i dag, så er dette toppen av toppen. Jeg må bare ta det inn.

– Hva kan du si til unge jenter og gutter som opplever å bli mobbet?

– Ikke gi opp. Bare vent og se hvem som står på toppen til slutt. Hvis du klarer å tro på deg selv, betyr de andre folkene ingenting. Jeg står her i dag.

– Hva sier du til de som mobber andre?

– Bare la være. Hva gir det deg? Ingenting. La folk drømme. Det er det vi mangler litt i Norge. «Fuck janteloven!». La oss kunne vise at vi er flinke i noe. Hvis noen har lyst til å bli veldig gode i en idrett du ikke skjønner noe av, la de gjøre det. Det kan hende de blir best i verden.

– Med alt du har vært gjennom, hva betyr det for deg å skulle representere Norge i OL?

– Det gjør meg veldig stolt. At jeg har jobbet på og trodd på meg selv. Min familie og mine venner, som har trodd på meg, at jeg kan gi de dette ... Det viser at jeg har gjort noe riktig.

STOLT: Det glødet av Helle Tuxen i OL-landsbyen i Paris mandag ettermiddag. Onsdag debuterer hun i mesterskapet. Foto: Joachim Baardsen, VG

Besteforeldrene har også betydd mye. I mai døde farmoren. Tuxen, som har bodd i USA etter at hun fikk stipend ved Louisiana State University i 2020, skulle delta i EM i Serbia ikke lenge etterpå.

Der tok 22-åringen sølv.

Etterpå pratet hun med sin 94 år gamle bestefar.

– Det var veldig rørende da jeg tok EM-sølvet mitt. Jeg hadde en veldig sterk følelse av at farmor var der med meg. Jeg snakket med farfar om det. Han har aldri vært så stolt før i sitt liv

– Hvordan var det å møte bestefaren din igjen etterpå?

– Jeg kan grine av å tenke på det. Han har betydd veldig mye for meg. Han har aldri helt forstått stuping. Da jeg kom hjem med en sølvmedalje fra EM, forsto han litt alvoret, hvor flink jeg var. Da han fant ut at jeg skulle til OL, sa han: «Farmor hadde vært så stolt.»

SUKSESS: Helle Tuxen på podiet med sølvmedaljen i EM i Serbia i juni. Desharne Bent-Ashmeil tok gull, mens irske Clare Cryan feiret bronsen med en selfie. Foto: ANDREJ CUKIC / EPA / NTB

De siste ukene har Tuxens farfar gått rundt i gatene og fortalt folk han møter at barnebarnet skal være med i OL.

Selv gleder hun seg til onsdag klokken 15.00. Det er da hun skal stå på den aller største scenen, hvor hun trives best.

– Jeg har lovet meg selv å ha det gøy, kose meg og ta dette inn. Det er ikke hver dag jeg er i et OL. Så vet jeg at hvis jeg gjør fem gode stup, så er sannsynligheten for en semifinale ganske stor. Og i en semifinale kan alt skje.

Det samme gjelder i en finale.