Har tjent over 200 millioner for mye. Nå tar de grep

– Råfisklaget har hatt en kjempemisjon, særlig for oss mindre aktører. Det er en steike bra ordning, sier fisker Amund Sivertsen på fiskebåten «Horisont» i Bodø.

Råfisklaget organiserer kjøp og salg av villfanget fisk, skalldyr, bløtdyr og småkval fra Finnmark til Nordmøre.

De setter blant annet minstepriser for å sørge, for at fiskerne får rettferdig betaling, og sikrer at fiskerne får betalt – selv om kjøperen i verste fall går konkurs.

I bytte må fiskerne betale en andel av fiskesalget til Råfisklaget.

Og det har de gjort til gagns de ti siste årene.

For Råfisklaget har kommet i en posisjon hvor de har fått for mye penger på bok.

Har flere hundre millioner kroner for mye

– Gjennomgående har det vært en veldig god tid i fiskerinæringa fra perioden fra 2014 til nå, sier administrerende direktør Svein Ove Haugland.

– Det har gjort at avgiftsinntektene har blitt høyere enn det vi hadde beregnet i 2014, fortsetter han.

Det gjør at Råfisklaget i dag har en egenkapital på 1,2 milliarder kroner. Det er om lag 200 millioner kroner for mye.

Nå tar de grep for å redusere inntektene.

Det var Kyst og Fjord som først omtalte saken.

Kutter avgiften med ti pros

På årsmøtet i Tromsø tirsdag og onsdag vedtok forsamlingen å redusere avgiften fiskerne må betale, den såkalte lagsavgiften, med 10 prosent.

Tidligere har Råfisklaget hatt lagsavgifter på langt over 1,5 prosent.

Hittil i år er gjennomsnittlig lagsavgift på 0,5 prosent, sier Haugland.

Derfor vedtok årsmøtet å redusere avgiften fra 0,5 prosent til 0,45.

– Råfisklagets lagsavgift har aldri vært så lav som nå. Det kommer fiskerne til gode ved at det er billigere å bruke Råfisklagets tjenester, sier Haugland.

– 1,2 mrd. er ganske mye penger. Er det aktuelt å bruke noe av pengene på konkrete tiltak for å få ned egenkapitalen?

– Råfisklaget gir betydelige bidrag til aktiviteter i kystsamfunnene og til andre gode fond. I tillegg har vi vedtatt å donere 2 millioner kroner til humanitære formål i Ukraina, sier Haugland.

Fisker Sivertsen er imidlertid usikker på om det vil utgjøre så mye for ham personlig.

– Det forsvinner nok i det store sluket. Det er bare én av mange avgifter. Det utgjør nok ikke det helt store.

Han er imidlertid fornøyd med Råfisklagets tjenester.

– Men selvfølgelig skulle vært litt mindre trekk. Når man legger sammen alle postene blir det mye.

Fiskarlagets «bank» i fiskeriet

Norges Fiskarlag jobber for både fiskerne og fiskemottakene, og sier at egenkapitalen på 1,2 milliarder til Råfisklaget er «fryktelig mye penger».

Men det har sin naturlige forklaring.

– De er garantist for oppgjør mellom fisker og kjøper, og betaler ut til fiskerne. Det er ofte veldig store uttellinger og store summer i omløp i løpet av ett år, så de må ha stor likviditet, sier Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær i Norges Fiskarlag.

– De blir en slags bank i fiskeriet.

Mørke skyer i horisonten

Lavere torskekvoter gjør at det kan fiskes mindre enn tidligere, og i fiskemottakene langs kysten spås det nedleggelser og «blodbad».

Lavere tilgang har imidlertid gjort at prisene har skutt i været.

Men intet tre vokser inn i himmelen, ei heller i fiskeriene.

– Ressurssituasjonen er utfordrende, både på hvitfisk og pelagisk hvor det er nedadgående kvoter, sier Jørgensen.

Mye av det som fiskes i Norge eksporteres til utlandet, og derfor har en svar krone kompensert mye for nedgangen i kvotene.

– Men det blir tøffere tider fremover, avslutter Jørgensen.

Mulig handelskrig truer

Det er Haugland i Råfisklaget enig i.

– For fiskeflåten ser 2025 veldig bra ut. Men for fiskeindustrien er det ingen tvil om at det er absolutt tøffere tider. Det er mindre fisk å produsere i bedriftene, og dermed blir det færre hender i arbeid og mindre inntekter til fiskeindustrien.

Dette påvirker fiskerinæringen som helhet.

I tillegg har stadige utspill om handelskrig og tollbarrierer skapt usikkerhet i næringen.

– Nå har vi heldigvis et Sjømatråd som følger utviklingen og informerer næringen om dette. Men det er klart at hele verdikjeden er preget av at usikkerheten har økt.