11 hours ago
6
Den siste tida har det stormet rundt Høyre-politiker Linda Hofstad Helleland og hennes godt betalte styreverv i Reitan og Norlandia.
I kjølvannet av dette har TV 2 sett nærmere på hvilke inntekter andre politikertopper har oppgitt.
Én av dem er Rødts stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson.
Han har utgitt flere populære bøker, deriblant «Mamma er trygda», «En folkets helt» og ikke minst fjorårets «Pabbi». I tillegg har han hatt inntekter fra både foredrag og realityprogrammer på TV.
I Stortingets register har Kristjánsson oppgitt inntektskildene helt i tråd med reglene. I tillegg har han oppgitt hvilke inntekter som overstiger 50.000 kroner.
Men han har ikke oppgitt de nøyaktige beløpene – før i dag.
– Nå skal jeg gå inn og levere de eksakte summene også. Det er ikke noe hemmelig.
Hundretusener ekstra
Overfor TV 2 kan Kristjánsson avsløre at det er snakk om ekstrainntekter på flere hundre tusen kroner hvert år.
Han beholder ikke alle pengene selv. En stor del av inntektene betales i partiskatt til Rødt.
Dette er tallene:
2022: 464.729 kroner i ekstrainntekter, 227.560 kroner betalt i partiskatt til Rødt
2023: 217.105 kroner i ekstrainntekter, 223.560 kroner betalt i partiskatt til Rødt
2024: 541.060 kroner i ekstrainntekter, 208.560 kroner betalt i partiskatt til Rødt
Pengene kommer i tillegg til godtgjørelsen på rundt 1,1 millioner kroner som Kristjánsson får som stortingsrepresentant.
Han betaler også partiskatt av stortingslønna.
I ekstrainntektene inngår royalties fra flere bøker, inntekter fra bokforedrag og betaling for deltakelse i TV-programmer.
– Jeg takker også jevnlig nei til betaling, for eksempel for Leseklubben på NRK i år, eller som spaltist og anmelder i Klassekampen, forklarer han.
Uklart regelverk
Hva stortingsrepresentanter må oppgi om ekstrainntektene, er bestemt i «reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser».
Regelverket gjør det klart at stortingsrepresentanter er pliktige til å registrere det hvis de har inntekt fra selvstendig virksomhet som bøker og foredrag.
Men regelverket har en uklarhet.
I paragraf 3 heter det nemlig at det «angis særskilt og med beløp om enkeltoppdrag, eller flere oppdrag innenfor samme kalenderår for samme oppdragsgiver, har gitt en godtgjørelse på mer enn 50.000 kroner».
Punktet om at selve beløpet skal oppgis, kom inn i 2016.
Regelverket ble da skjerpet som følge av kritikk fra Europarådets antikorrupsjonsorgan Greco.
Men ifølge Stortingets administrasjon er det «ikke opplagt» at det er nødvendig å oppgi beløp når man tjener mer enn 50.000 kroner på å skrive bøker.
Skal gjennomgå reglene
Njål Høstmælingen, sjef for konstitusjonell avdeling i Stortinget, forklarer dette med at bøker ligger i periferien av det paragraf 3 er ment å dekke.
Det man primært er ute etter, er ifølge Høstmælingen bindinger og oppdrag som gjør at man kan komme i en mulig interessekonflikt.
– Det er ikke tilfelle ved bokutgivelser, sier han.
Høstmælingen innrømmer likevel at regelen «kunne vært mer presist utformet».
– Det er en uklarhet her som gjør at administrasjonen vil ta initiativ til en gjennomgang av bestemmelsen, sier Høstmælingen, som bekrefter at gjennomgangen også vil gjelde inntekter fra foredrag.
Gjennomgangen støttes av stortingspresident Masud Gharahkhani.
– Stortingets administrasjon vil nå legge frem en sak om dette til presidentskap, og jeg mener det er riktig, sier han.
Ingen har oppgitt beløpet
I dagens register er det ingen som har oppgitt nøyaktig beløp for inntekter fra bøker og foredrag, selv om flere representanter presiserer at de har tjent mer enn 50.000 kroner på dette.
Kristjansson mener det er viktig å skille mellom slike inntekter og inntekter som skaper kommersielle bindinger.
– Jeg har aldri ment at for eksempel Abid Raja ikke skal få skrive bøker, at Trygve Slagsvold Vedum ikke skal få drive gård, eller at Kari Elisabeth Kaski ikke skal få delta i realityprogrammer, sier han.
Kristjansson mener det er noe annet når Linda Hofstad Helleland får hundretusener i styrehonorar fra store selskaper.
– Min kritikk av Helleland har aldri vært at hun har biinntekter, men at hun har bindinger til kommersielle selskaper.
Helleland får 450.000 kroner i styrehonorar fra dagligvaregiganten Reitan og 200.000 kroner fra velferdsselskapet Norlandia.
Unntak for «Pabbi»
Da Kristjansson ga ut «Pabbi», ba han Rødt om unntak fra partiets særegne regel om at inntektene skal betales inn i partiskatt.
Det fikk han innvilget.
Han slipper også å betale partiskatt for inntektene han får fra bøker han skrev før han ble stortingsrepresentant.
Inntektene fra boka «Hjelp, de drar til Sveits!» har han derimot betalt inn i partiskatt. Det samme gjelder TV-pengene han har fått. Kristjansson fikk 64.000 kroner for «24 stjerners julekalender» og 100.000 kroner for «Alle mot alle».
Når han holder bokforedrag, får Kristjansson betalt etter Forfattersentrums minstesats på rundt 5000–6000 kroner.
– Jeg har vært i dialog med Norsk Forfattersentrum, som mener jeg bør ta betalt for forfatteroppdrag, for å ikke bedrive sosial dumping av frilansforfattere, forklarer han.
Kristjansson sier han etter beste evne har prøvd å spille med åpne kort om hva han tjener.
– Jeg har vel bare prøvd å følge reglene, sier han.
– Men jeg er en uforbederlig rotekopp, så jeg håper inderlig at jeg har fått det til.
English (US)