Har Mette-Marit mistet sine syv slør?

1 hour ago 1

Meninger
Debattinnlegg

Mette-Marit vant folket i 2001 ved å stå «naken». I 2026 truer hun med å undergrave Kong Haralds livsverk, fordi privat lojalitet trumfer embetet.

Fredag 13. februar kl. 08:20

Da himmeldronningen Inanna steg ned i underverdenen, måtte hun passere syv porter. Ved hver port måtte hun legge fra seg et maktsymbol: sin krone, sine smykker og sine kongelige gevanter.

Til slutt stod hun naken og sårbar foran døden selv. Først i den tilstanden kunne hun transformeres.

I 2001 gjennomførte Mette-Marit sin egen nedstigning.

Foran et samlet pressekorps og en skeptisk nasjon la hun fra seg de beskyttende slørene av privatliv og fortid. Hun «kledde av seg» sitt gamle selv for å kunne fødes på ny som Norges kronprinsesse.

Denne historiske seansen lærte Norge noe viktig om tilgivelsens anatomi: For at et fellesskap skal kunne tilgi, må det først vitne til en symbolsk død av det som var.

Den moralske kontrakten

Tilgivelse er ikke en gratisbillett. Det er en smertefull prosess som krever at man tør å stå i sin egen sårbarhet.

Da Mette-Marit ofret sitt gamle jeg i 2001, overførte hun makt til folket. Det er her tilgivelsens sanne ansikt ligger: i villigheten til å stå ubeskyttet i dommens lys.

Når den som har feilet frivillig gir fra seg sine «syv slør», skjer det et psykologisk skifte hos omgivelsene. Vi går fra å være dommere til å bli medmennesker.

Men denne kontrakten hviler på en forutsetning om absolutt ærlighet. Hvis forvandlingen ikke er ekte og vedvarende, faller hele fundamentet for det konstitusjonelle monarkiet sammen.

Det institusjonelle havariet

Spørsmålet er ikke bare moralsk. Det er også statsrettslig.

Problemet til Mette-Marit stikker dypere enn dårlig oppførsel; det handler om manglende institusjonell disiplin.

Som vordende dronning kan hun ikke oppføre seg som en privatperson med personlige lojaliteter.

Mette-Marit serverte først en fortelling som tåkela alvoret i sine forbindelser med Epstein, men da korrespondansen mellom dem ble kjent i Dagens Næringsliv og VG, raknet versjonen.

Det viste seg at vennskapet mellom dem var langt mer personlig og langvarig enn hun hadde fortalt.

Les også: Kronprinsessen beklager til kongen og dronningen

I omdømmenes verden er dette en «dødelig posisjon»: Det er sjelden selve handlingen som feller folk på toppnivå, men forsøket på å skjule omfanget av den.

Tror du Mette-Marit kan gjenopprette sitt omdømme?

aJabKanskje, men det blir krevendecNei, dessverre

Lojaliteten som trumfer embetet

Enten det gjelder det nære og fortrolige vennskapet med Epstein, eller mistanken om at hun varslet sin sønn før en politiaksjon, ser vi det samme mønsteret: Lojaliteten til det private trumfer lojaliteten til embetet. Dette utfordrer selve kjernen i monarkiets legitimitet.

Ifølge undersøkelser har støtten til monarkiet falt dramatisk – fra 72 % i 2024 til 54 % i 2026.

For hver dag som går, fremstår det som en politisk og moralsk umulighet at Mette-Marit skal bære kronen.

Hun sier selv at hun Googlet Epstein, og at «det ikke så bra ut».

Les også: Slottet sendte brev til beskytterskap: – Betyr svært mye for kronprinsessen

Derfor fremstår det som en hån mot seksualforbryterens ofre å gi Mette-Marit tilgivelse.

Hun har ugjenkallelig forspilt sin rett til å være deres stemme og beskytter.

Arven til neste generasjon

Når vi ser mot prinsesse Ingrid Alexandra, er landskapet radikalt endret.

Der moren kunne ta ett smertefullt oppgjør med sin fortid, lever de unge i en tilstand av kontinuerlig eksponering.

Les også: Prinsesse Ingrid Alexandra ut mot pressen: – Når er det nok

De forventes å være «nære» og «autentiske», samtidig som de skal bevare monarkiets mystikk og høye moral.

For Mette-Marit var sårbarheten i 2001 et verktøy for å oppnå tilgivelse og nåde. For hennes og kronprinsens barn er sårbarheten en konstant risiko.

De vil aldri kunne navigere i dette landskapet hvis institusjonen de arver, er preget av private snarveier fremfor konstitusjonell anstendighet.

Tilgivelsens nødvendighet

Myten om himmeldronningen Inanna minner oss om at ingen kan bære en krone uten å ha kjent tyngden av sin egen menneskelighet.

Mette-Marits modige valg i 2001 reddet monarkiets relevans i et moderne Norge. Hun viste at det er rom for feilbarlighet, så lenge viljen til sannhet er til stede.

Hvis vi som samfunn slutter å tro på muligheten for å legge av seg sine gamle slør, enten det er i frykt for algoritmenes digitale hukommelse, da mister vi vår viktigste menneskelige kapital.

Tilgivelse krever at man står naken, og tillater Mette-Marit å stige opp fra sin egen nedstigning: klokere, og som en kommende dronning. Spørsmålet er om det lenger er mulig.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article