I flere tvangsinnkrevingssaker har Skatteetaten krevd inn for mye penger. Etaten har i opp mot 1000 saker årlig krevd inn rettsgebyrer de ikke har hatt krav på.
– De fleste saker er riktig behandlet. Selve gjelden er også korrekt innkrevd. Men på grunn av at rettsgebyret ikke alltid har vært korrekt håndtert, går vi gjennom alle tvangssaker tre år tilbake i tid og betaler tilbake rettsgebyret i de sakene hvor dette har skjedd. Vi beklager til dem det gjelder, endrer rutiner og rydder opp slik at tilsvarende ikke skal skje igjen, sier divisjonsdirektør Cecilie Solum i en pressemelding.
Skatteetaten opplyser at det i de fleste saker er snakk om gebyrer på under 1500 kroner, men at det kan være omtrent 100 saker hvor gebyret har vært høyere. På det meste kan rettsgebyret ha vært på 9500 kroner.
Pengene som nå tilbakebetales, er penger etaten faktisk kunne hatt krav på, hadde de krevd dem inn på riktig måte.
Når eiendeler tvangsinnkreves fordi personer eller virksomheter ikke har betalt gjelden sin, kan Skatteetaten velge å selge eiendelen. Det må skje i form av en begjæring til namsmann eller tingretten. Da kan de også be om at de som skylder penger, må betale sakskostnadene i form av et rettsgebyr, men det kommer tydelig fram i avgjørelsen fra namsmannen eller tingretten, noe som ikke har skjedd i disse tilfellene.
– Gjennomgangen av de tre siste årene vil gi et helt korrekt bilde av omfanget. Så langt tyder det på at det kan være feil i om lag en av ti av disse sakene, forteller Solum.
Skatteetaten betaler tilbake det feilaktig innkrevde rettsgebyret senest i løpet av mars 2025.