Har brukt nær to milliarder skattekroner

2 weeks ago 21

Det er prisen for investeringene som er lagt ned i skisportanlegget de ti siste årene. Siden 90-tallet, har anlegget kostet skattebetalerne rundt to milliarder kroner.

De to hoppbakkene i Granåsen har kostet over 400 millioner kroner, men det er bare litt av det som er lagt igjen i anlegget.

Gunnar Okstad

Publisert: 11.12.2024 20:04 | Oppdatert: 11.12.2024 20:28

Det er brukt statlige penger og tippemidler, men først og fremst er det Trondheim kommune som har betalt for moroa i Granåsen.

Trond Åm (V), byråd for kultur, idrett og friluftsliv, opplyser til Adresseavisen at før VM i februar og mars, er den samlede prislappen for anleggene i Granåsen vokst til 1662,4 millioner kroner de siste ti årene.

En halv milliard fra staten

Av dette beløpet har staten bidratt med nesten en halv milliard kroner: For det første kommer merverdiavgift på 318,5 til fradrag på utgiftene. Videre har staten gitt 180 millioner kroner i støtte til bygging av anleggene, til sammen nesten 500 millioner. Granåsen-anleggene har også fått 51,5 millioner kroner i spillemidler. Trøndelag fylkeskommune har gitt ti millioner kroner.

Det er viktig å bemerke at utbyggingen av Granåsen ikke er noe VM-selskapet står for. VM-selskapet Ski-VM Trondheim 2025 har ansvar for selve mesterskapet, og det kommune, fylke og stat har gått inn med legger grunnlaget for at man kan arrangere et mesterskap av denne størrelsen.

Ordfører Kent Ranum (H) må trolig mange ganger før VM svare for hvorfor kommunen han står i spissen for har brukt veldig mange penger i Granåsen. Noen av anleggene er ikke til vinteridrett. Bildet av Ranum i Granåsen er tatt i en annen sammenheng.

Og dette koster. Så nettoutgiften for Trondheim kommune alene, er derfor 1102,4 millioner kroner, i følge Trond Åm. Kommunen har finansiert utbyggingen ved å låne tilsvarende beløp, det vil si vel 1,1 milliarder kroner.

Alt inkludert

Investeringene er kostnadene for arbeidet som er utført cirka de ti siste årene. Trondheim kommune eier anleggene i Granåsen.

Samlesummen inkluderer byggingen av normalbakken og storbakken med tilhørende anlegg, sambruksbygget ved hoppbakkene, skiskytteranlegget, rulleskiløyper, toppidrettssenteret, stadionanlegget på langrennsarenaen, den nye skibrua, bygg for drift og maskiner, tilførselsveier og den enorme fotballhallen som er satt opp mellom hovedveien Kongsvegen og skianleggene.

19. november startet arbeidet med å kjøre ut snø fra forrige sesong til langrennsløpene i Granåsen. Bildet viser langrennsarenaen og skiskytteranlegget lengst bort. Hoppbakkene er til venstre i bildet.

Men ikke gamle utgifter

Oversikten over inkluderer praktisk talt alle anlegg i Granåsen. Derimot inkluderer summen ikke kostnadene som er lagt ned før de ti siste årene. Opprustingen av Granåsen i årene før VM i 1997 er derfor ikke med i summen på 1,6 milliarder kroner. Prislappen inkluderer heller ikke utgifter til drift av anleggene, som i form av bemanning og andre utgifter beløper seg til betydelige summer, ikke minst om man ser på investeringer og drift siden før VM i 1997.

Bildet er fra en av jubeldagene i Granåsen i 1997. Norge vant denne dagen stafetten for herrer. På bildet, fra venstre, gullguttene Erling Jevne, Sture Sivertsen, Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard. Arkivbilde.

Brukte 100 mill. før 1997

For før verdensmesterskapet i 1997, ble det også brukt store penger på å få anlegget i «VM-stand». I Adresseavisens arkiver kan vi lese at det er er brukt over 100 millioner kroner på anleggene i Granåsen for VM i 1997. 100 millioner i 1997 tilsvarer 186 millioner kroner i dagens pengeverdi. Det kommer delvis i tillegg til de vel 1,6 milliarder som er lagt ned de ti siste årene. At summen fra 1990-tallet kommer kun delvis i tillegg, skyldes at noen av de gamle anleggene ble revet da de nye ble bygd. Det gjelder blant annet dagens hoppanlegg, som er helt nytt.

Før ski-VM i 1997, skrev VM-arrangøren at anlegget i Granåsen er «verdens flotteste arena».

Det er investert over 400 millioner kroner de siste årene i de to hoppbakkene og tilhørende anlegg i Granåsen.

Dette kostet hoppbakkene

Dette er beløpene for noen av delanleggene: Tallene er fra administrasjonen i Trondheim kommune.

Hoppanlegget har en prislapp fra 422 til 444 millioner kroner, avhengig av hvilke deler av anlegget som tas med i regnestykket. Hoppanlegget var i så dårlig teknisk stand at anlegget måtte enten rives eller fikses. Det ble det siste. Anlegget ble revet, før det ble reist to nye bakker, med samme bakkeprofil som det forrige anlegget.

Rulleskianlegget har kostet cirka 100 millioner kroner. Traseene for rulleskigåing er kjent fra TV-bilder, og de samme løypene skal brukes i vinterens store arrangement.

Skibrua, som forbinder Litjåsen i nord med resten av Granåsen, har kostet 67 millioner kroner.

Fotballhallen har kostet cirka 300 millioner.

Bygget som inkluderer skytebanen, har en prislapp på 80 millioner kroner.

Når temperatur og været forøvrig passer, gjøres et omfattende arbeid for å bringe snøen som ligger lagret i Granåsen, ut i løyper og hoppbakker.

– Skal brukes av alle etter VM

Trond Åm, understreker at den egentlige lakmustesten for idrettsanleggene i Granåsen først kommer etter ski-VM.

– Jeg håper at toppidrett, breddeidrett, unge og gamle, faktisk alle, bruker anleggene etter VM. Det har vært en del skepsis til VM, og om Trondheim i det hele tatt burde søke. Nå står anlegget der, og VM ligger an til å bli en ny folkefest, sier Åm.

Ifølge Trond Åm (V), byråd kultur, idrett og friluftsliv, er det nå ishockeyidretten som står for tur.

– Var det riktig å legge ned så mye som nesten 1,7 milliarder i Granåsen?

– Det er vanskelig å svare på, men som sagt er etterbruken svært viktig. Jeg håper og tror at Granåsen blir brukt mye. Uansett er det et flott anlegg. Vi skal heller ikke glemme at det også blir en fantastisk konsertarena.

– Når skal det igjen investeres penger i anleggene i Granåsen?

– Det blir ikke med det første. Nå står ishockeyidretten først i køen, sier Trond Åm, byråd for kultur, idrett og friluftsliv i Trondheim.

Dette er en av endeveggene på den enorme fotballhallen som er bygd i Granåsen. Hallen kostet 300 millioner kroner, og ble reist i rekordfart, selv om den ikke var på idrettens prioriteringslister.

Omstridt bygg

Anleggene i Granåsen er reist over tid. Noen av anleggene er blitt bygd uten kontroverser, mens det har vært bråk og uenighet om andre fasiliteter. Den ferskeste konflikten gjelder det såkalte sambruksbygget ved hoppbakkene, der skyteanlegget i kjelleren ennå ikke er godkjent for bruk. Årsaken er for dårlig ventilasjon.

I diskusjonen om pengebruk er det særlig hoppbakkene som får oppmerksomhet.

Den gigantiske fotballhallen skal brukes som pressesenter under VM på ski i februar og mars neste år. Hallen ble reist selv om den egentlig ikke var prioritert.

Som en del av at det ble satset på idrett i Granåsen, ble dessuten Sivilforsvarets gamle leir i Granåsen revet.

Noen mener pengene som er investert i Granåsen heller burde vært brukt til andre formål