Har bedt om å fengsle Bhatti i 30 år: I dag faller dommen

Arfan Bhatti er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, i tillegg til å ha forsøkt å planlegge flere andre terrorangrep.

Selv nekter han straffskyld.

To personer ble drept, og enda flere skadet i angrepet Zaniar Matapour ble dømt for å ha utført i 2024. Matapour fikk lovens strengeste straff, 30 års forvaring.

Det samme har påtalemyndigheten bedt om at Bhatti får.

– Denne saken handler om en mann som hater norske verdier, sa aktor Sturla Henriksbø i sin avsluttende prosedyre i november i fjor.

– Som fant en sårbar, påvirkbar og sint Matapour. Han fikk Zaniar Matapour til å rette sinnet sitt mot å begå et terrorangrep for terrororganisasjonen IS på norsk jord, fortsatte han.

Mener Matapour handlet alene

Forsvarets versjon av historien er en annen. De mener Arfan Bhatti forsøkte å hjelpe sin venn, som i desperasjon over en barnevernssak gikk til angrep i Rosenkrantz' gate.

Matapour forklarte seg for første gang i rettssaken mot Arfan Bhatti. Da sa han at han angrep London pub og Per på hjørnet fordi han var sint på politiet og staten.

Matapours forsvarer Jon Anders Hasle har varslet at han ønsker å få saken til Matapour gjenopptatt på et tidspunkt. Han mener det er feil at Matapour ble dømt for terror.

Rettssaken mot Arfan Bhatti strakte seg over to måneder denne høsten.

Påtalemyndigheten presenterte en rekke bevis knyttet til Bhattis historikk som islamist. Han har i mange år lekt katt og mus med PST. Nå mener imidlertid Bhatti at han har endret seg, og blitt en familiefar.

– Jeg sitter med en følelse – og det har jeg gjort ofte nå – av forhåndsdømming. Så jeg bare håper at navnet mitt ikke går foran meg, sa Bhatti på rettssakens siste dag.

Et sentralt bevis i saken er meldingene mellom Bhatti og en som utga seg for å være IS. Bhatti innrømmet under rettssaken for første gang å være Telegram-brukeren «Shaheen». Den han snakket med var i realiteten en agent tilknyttet Etteretningstjenesten.