Hanne fryktet for livet: – Saksøk dem hvis jeg dør

3 hours ago 2



Advokater kaller pågripelsen av norske Hanne Engan grunnlovsstridig. Selv forsøker 24-åringen å spre julestemning – med fotlenke rundt ankelen.

Publisert 23.12.2025 10:18

SAN DIEGO (TV 2): Langs strandpromenaden i solfylte San Diego står en blond kvinne på en gardintrapp, mens hun snurrer et rødt julebånd rundt en grå lyktestolpe. Utover julepynten er det lite annet som tilsier at vi befinner oss i slutten av desember. 

Palmer, smilende folk i badetøy og temperaturer på 25 grader er omtrent så langt unna norsk jul man kan få det. 

Det passer 24 år gamle Hanne Bredal Engan fra Nordland godt. 

– Det tok litt tid å bli vant til det, men jeg foretrekker en solfylt, varm jul over snø og kulde hver dag. Det er litt av grunnen til at jeg flyttet hit, sier Engan mens hun rekker ektemannen Joshua Daguman en saks og en julekrans. 

I fem år har amerikanske Daguman meldt seg som frivillig til å dekorere lyktestolpene langs Pacific Beach. Siden i fjor har han også fått hjelp av sin norske kone. 

– Det er kult å se at gatelysene ikke er så stygge. Alle kjører forbi her og får det med seg, det sprer litt julestemning, sier Daguman. 

Ekteparet er glade i jul og føler litt ekstra på høytiden i år, etter at de begge fikk livet snudd på hodet i november. 

 Hanna Kristin Hjardar / TV 2

– Det er mange små ting man ikke lenger tar for gitt, du setter mer pris på ting, forteller Daguman fra toppen av en gardintrapp, mens han stripser fast julekransen til toppen av lyktestolpen.

– Etter å ha vært i fengsel, føles alt som en velsignelse, skyter Engan inn.

«Du har ingenting å frykte»

Ekteparets historie er godt dokumentert i både norske og amerikanske medier. Engan giftet seg med amerikaneren Daguman i fjor høst, som kvalifiserte henne til GreenCard. Dette gir deg rett til å bo og jobbe i USA. I november betalte de 3000 dollar, over 30.000 kroner, for å dra på et rutinemessig GreenCard-intervju, i god tro om at alt var i orden. 

– Før intervjuet sa alle: «Du er blond, du er hvit, du har blå øyne. Du har ingenting å frykte». Historien min viser at de går etter alle, sier Engan. 

Den 17. november sier ekteparet at de stilte til intervjuet i god tro, og svarte på alle spørsmål saksbehandleren stilte dem. Da intervjuet nærmet seg slutten, tok det hele en uventet vending. 

– Det er det sykeste jeg har opplevd, sier Daguman.

Rutine ble mareritt

Saksbehandleren ba dem signere på at alt de hadde sagt under intervjuet var riktig. Så snart Engans signatur var på plass, kom sjokkbeskjeden: 

«Det er to agenter som vil snakke med deg». 

To bevæpnede ICE-agenter kom deretter inn i rommet, og fortalte Engan at de hadde en arrestordre. Hun fikk beskjed om å bli med dem, uten ektemannen Daguman. 

– Vi stilte dem masse spørsmål: «Hvorfor? Hvorfor blir jeg arrestert?», men de svarte ikke. 

– Kunne du tro hva som skjedde? 

– Nei. Jeg var i sjokk. Fullstendig i sjokk. 

TV 2 har sendt ICE flere spørsmål om pågripelsen av Engan, inkludert om hvorvidt det stemmer at hun ikke fikk tilgang på insulin. Innvandringsmyndighetene bekrefter at de har mottatt henvendelsen, men har ikke svart. 

27 dager 

Årsaken til at Engan ble pågrepet, ligger over et år tilbake i tid. I fjor ble det planlagte bryllupet mellom Engan og Daguman utsatt på grunn av sykdom i ektemannens familie. Da de giftet seg i fjor høst, hadde Engans visum utløpt. 

Amerikanske myndigheter tillater en såkalt «grace period» – en henstandsperiode – på 60 dager etter visumets utløp. Dette gir tid til å søke om nytt visum eller registrere endringer i innvandringssituasjonen, selv om visumet teknisk sett er utløpt. 

På parets bryllupsdag hadde Engan overskredet denne perioden med 27 dager, noe som fikk store konsekvenser over et år senere. 

24-åringen erkjenner at hun oppholdt seg ulovlig i USA i en periode, men påpeker at dette under normale omstendigheter ville anses som en del av saksbehandlingen i forbindelse med GreenCard-søknaden. 

– Informasjonen jeg hadde på det tidspunktet, som fremdeles stemmer, er at jeg begikk et sivilrettslig brudd ved å oppholde meg i USA uten visum. Det tilgis vanligvis når man gifter seg med en amerikansk statsborger. Jeg vet at jeg ikke har gjort noe kriminelt, sier Engan. 

Fryktet for livet

Heller enn tilgivelse, opplevde Engan å bli plassert i en liten celle i Otay Mesa-fengselet, hvor hun fikk begrenset tilgang til mat, vann og medisiner. 

 Elliot Spagat / AP / NTB
– I mange av de cellene er det bare en benk og et åpent toalett, sier Engan om soningsforholdene i Otay Mesa, hvor hun tilbrakte åtte dager. Foto: Elliot Spagat / AP / NTB

– Det er litt som du ser på film. Det er skittent. Det er ekkelt. Det er lite privatliv. Det er avføring på veggen, forteller Engan. 

Soningsforholdene var ikke 24-åringens største problem. Engan har diabetes type 1, men sier hun gikk flere dager uten tilgang på insulin i fengselet. Det gjorde at hun ikke kunne spise fengselsmaten, som i stor grad besto av pasta, ris og hvitt brød. 

Etter tre fulle dager uten mat, forsøkte Hanne å spise, til tross for at hun fremdeles ikke hadde fått insulin. 

– Da ble jeg skikkelig syk. Jeg fikk kjempehøyt blodsukker på 28-29, forteller Engan. 

På et tidspunkt fryktet hun for sitt eget liv. Via tekstmeldinger som ble overvåket av fengselsvaktene, ga hun tydelig beskjed til ektemannen Daguman. 

– Jeg følte meg helt jævlig. Jeg sendte melding til Josh og sa at han måtte saksøke dem om jeg døde. For å være sikker på at de ble holdt ansvarlig. 

– Var du redd for å dø? 

– Ja, det var jeg. 

Aldri sett lignende

Hanne Engan er ikke alene om å ha blitt ført vekk fra et GreenCard-intervju av bevæpnede ICE-agenter.

Fra midten av november fikk en rekke advokater i San Diego-området henvendelser fra fortvilte amerikanske statsborgere, som opplevde at deres utenlandske ektefelle ble pågrepet under det som skulle være en rutinemessig avtale med innvandringsmyndighetene. Utviklingen er blant annet omtalt i New York Times.

 Hanna Kristin Hjardar / TV 2
REAGERER: – Dette er et ekstraordinært tiltak, og jeg vil at det skal ta slutt, sier Johanna Keamy om pågripelsene av Hanne Engan og andre utenlandske statsborgere den siste tiden. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2

– Det har aldri falt noen inn at et GreenCard-intervju skal avsluttes med at søkeren, en utenlandsk statsborger, ender opp i håndjern og føres ut av intervjuet og inn i varetekt. Det er noe jeg aldri har sett maken til og det har heller ikke noen av mine kollegaer. Det er umulig å forestille seg, sier advokat Johanna Keamy til TV 2. 

Hun har arbeidet med innvandringsrett i 25 år, og er rystet over utviklingen i San Diego. 

– Det er veldig skremmende å geleides ut av et intervju, hvor du bare forsøker å gjøre det som er rett. Kan du tenke deg hvor traumatiserende det er? 

Beskyttet av grunnloven

Keamy påpeker at amerikanske statsborgeres umiddelbare familie, slik som ektefeller, har visse beskyttelser under grunnloven. Dette inkluderer blant annet at visaovertredelser av den typen Hanne har begått, normalt sett ikke vil føre til innreiseforbud eller utkastelse, men snarere avskrives som en del av søknadsprosessen. Overtredelsene pleier med andre ord å bli tilgitt av myndighetene. 

– Dette er bestemt av Kongressen, fordi vi ønsker at familiene våre skal holde sammen. Alle amerikanske statsborgere har en grunnleggende rett til å kreve beskyttelse av sin nærmeste familie, og dette bryter med det, sier advokaten engasjert. 

Keamy påpeker at pågripelsene av Engan og andre i samme situasjon, står i stor kontrast til Trump-administrasjonens uttalte ønske om å pågripe «de verste av de verste»: tunge kriminelle som oppholder seg ulovlig i USA. 

– Det vi håper på er at ICE bruker tiden sin på å pågripe kriminelle. Dette er ikke kriminelle, dette er personer som forsøker å gå gjennom en rettslig prosess for å få oppholdstillatelse på lovlig vis, mener Keamy. 

Hun har vanskelig for å se hva som er begrunnelsen for å pågripe GreenCard-søkere som Hanne. 

– Beskjeden er tydeligvis at du må dra hjem til ditt eget land om du ønsker å gifte deg, heller enn å gjøre det her i USA. Men det går imot amerikanske statsborgeres grunnlovfestede rett til å bli værende med sin nærmeste familie, avslutter Keamy. 

Måtte få ny garderobe

Tilbake på strandpromenaden i San Diego, begynner det norsk-amerikanske ekteparet å gå tom for lyktestolper å dekorere. Mens Joshua Daguman pynter til jul i shorts og T-skjorte, har Hanne Engan på seg langbukse med sleng. 

 Hanna Kristin Hjardar / TV 2
– Jeg elsker landet mitt, men det går gjennom en tøff tid akkurat nå, sier Joshua Daguman. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2

– Det er litt flaut. Jeg har på meg klær som dekker det ganske godt, forklarer Engan.

– Vi måtte skaffe henne en helt ny garderobe etter dette, sier ektemannen Daguman. 

Buksene er nemlig med på å skjule fotlenken Engan må bruke, ett av flere vilkår etter at hun slapp ut på kausjon frem til første rettshøring i januar. 

24-åringen opplever å bli stemplet som en tung kriminell. 

– Det er ikke noe gøy at fremmede ser fotlenken. De tenker at «Oi, hun er kriminell, hun har gjort noe galt». 

Visabrudd er ikke en strafferettslig, men en sivilrettslig overtredelse. Engan føler regelbruddet ikke står i stil til konsekvensene. 

– Det føles veldig urettferdig. Det føles som altfor streng straff mot det jeg har gjort, mener Engan.

Mareritt og angst

Fotlenken gjør at Engan ikke kan bevege seg mer enn 75 engelske mil, 120 kilometer, fra sitt eget hjem. Det betyr at julefeiringen med Dagumans familie i Palm Springs henger i en tynn tråd. 

– Forhåpentligvis kan jeg få et unntak før jul. Om ikke feirer vi sammen, Josh og meg. Vi er sammen uansett, sier hun med et smil. 

Saken har satt dype spor hos Engan, som forteller om kontinuerlig angst og mareritt etter fengselsoppholdet. På toppen av de juridiske kostnadene, må hun også betale ut for psykolog. 

– Det hender at jeg er deprimert. Men det hjelper med min fantastiske ektemann Joshua, i tillegg til den nydelige hunden vår Asznee. De har vært en viktig støtte.

I januar venter den første av det som trolig blir flere rettshøringer. Selv har Engan troen på et lykkelig utfall. 

– Jeg tror det kommer til å gå helt fint. Jeg tror det verste er over, sier hun. 

Og om det ikke skulle gå veien? 

– Hvis jeg blir kastet ut, må jeg flytte tilbake til Norge. Det er ikke det verste som kan skje.

Read Entire Article