Han mener han ligger i grenseland for å være på autismespekteret: – En utredning har ikke noe for seg, svarer Frode Thuen.

Han har alltid vært svært introvert og glad i sitt eget selskap, og kanskje er han også litt autistisk. Men hvordan kan han best leve med den personligheten han har?

Jeg er en voksen mann som merker at personlighetstrekkene blir mer og mer satt med alderen. Det er kanskje normalt? De siste årene har jeg fundert på om jeg kan ligge i grenseland til å ha en diagnose på autismespekteret (Asperger?) eller om det bare er personligheten som gjør seg gjeldende.

Jeg har alltid vært svært introvert, trivdes godt i eget selskap og hatt lite behov for at det skjer så mye. Jeg blir fort sliten og utmattet av mange mennesker, støy, ytre stimuli og aktiviteter. Jeg har ingen problemer med å ha en ferie uten planer og kan føle at jeg har dekket mitt sosiale behov for dagen med å småprate med en kollega ved kaffemaskinen eller med henne som sitter i kassa i butikken.

Når helgen kommer, er jeg fornøyd hvis kalenderen er tom. Jeg kan også slite litt med relasjoner til andre. Jeg forstår ikke alltid hint som for andre er helt tydelige, osv. Jeg har nok en ganske stor intimsone og føler lett at andre kommer for tett på, både fysisk og mentalt. Etter at jeg fikk min egen familie, er det for øvrig blitt vanskeligere å sette grenser for hva jeg orker, og jeg savner dessuten mer alenetid.

• Les Frode Thuens svar lenger ned: