Han kjente engelskmannen etter hvert, så han ble ikke like rød på ørene som før

Når det neste ordet ikke finnes, stopper alt opp.

En engelskmann hadde tatt bolig i boligen den siste tiden. De siste to ukene, etter det han kunne regne ut. Ofte virket ting å vare lengre enn egentlig. Hva var egentlig egentlig på engelsk? Han kom ikke på det i farten. Ikke hvis han tenkte etter, heller.

Hvis han googlet egentlig på engelsk, ville han ha funnet det ut. Men det hadde han jo ikke tid til når han snakket med engelskmannen. 

Engelskmannen satt jo der og stirret på ham, mens han var midt i en setning, for å fortelle et eller annet funny om dagen eller noe om norske tradisjoner som var verdt å fortelle om, helst noe funny eller silly.

Ikke noe som han nødvendigvis fant funny eller silly, men noe han tenkte engelskmannen ville synes var det.

Når han satt slik og lette etter et ord han manglet ord for, plutselig midt i en setning, stoppet jo alt opp. Hvis det var selve punchlinen i historien han hadde glemt den engelske versjonen av, ble the funny thing satt på pause. Helt til kånå, hvis hun var til stede, kom ilende til. Men det ble sjelden liga løye.

Han kjente jo engelskmannen etter hvert, og engelskmannen ham, så han ble ikke like rød på ørene som før. Engelskmannen var vant til å vente til kånå oversatte. Kånå hadde jo bodd i London. Eller Landen, som hun og engelskmannen uttalte det.

Selv om han ikke ble like varm og rød lenger, kunne han likevel føle seg en smule uncomft…uncofobbø…uncofeb…umkomf…ukomfortabel. Han hadde bestemt seg for å lære det ordet i løpet av de 15 dagene engelskmannen bodde i huset. Engelskmannen ga ham en leksjon hver morgen, men før lunsj hadde han glemt hvordan det var nå igjen. Unconf…uncoff. 

Det begynte på un iallfall. Det var jo en start.

Th-lyden satt, hvis han tok sats. Preposisjonene sånn halvveis. Det var alle glosene som var problemet. De burde han pugge til neste gang engelskmannen kom på besøk. Men det kom jo aldri til å skje. Han kom bare til å være han rare mannen til kånå.