Halvparten vet ikke at alkohol kan føre til kreft. Nå kan flaskene bli merket.

Helsedirektoratet anbefaler kreft-merking av sprit, vin og øl. Men årgangsvinen kan slippe unna.

Bargjester vil slippe se advarsler på flasker og glass, men må kanskje lese en beskjed på et skilt i lokalet. Dette er en Pinot Noir fra Domaine des Rouges-Queues. Foto: Marte Gundersen

De fleste har fått med seg at alkohol ikke er direkte helsebringende. Men hvor mye bekymrer du deg egentlig når du jekker en pils på vorspiel eller skjenker deg breddfullt foran peisen på hytta?

Kanskje ikke all verdens. Men i fremtiden slipper du ikke unna påminnelsene. Går det som helsemyndighetene vil, kan det bli påbudt med advarsler om helserisiko på all hjemlig alkohol du tyller i deg.

Snart kan all alkohol kjøpt i butikk og på vinmonopolet komme med en advarsel. Helsedirektoratet foreslår å merke alkohol med beskjeder som «alkohol øker risiko for brystkreft».

Forslaget kommer fordi det nå er temmelig sikkert at alkohol øker kreftrisikoen. De siste årenes forskning viser at det spesielt gjelder kvinner, også de som bare drikker litt.

Samtidig vet folk lite om kreftfaren. Kunnskapen er lav, skriver Helsedirektoratet i en rapport, og viser til en ny undersøkelse som konkluderer med at kun 53 prosent av europeere – i 14 europeiske land – vet at alkohol kan føre til kreft.

Notatet ble sendt til Helsedepartementet i desember 2024.

«En kilde til glede og skade»

Forslaget går ut på å merke flasker og bokser med synlige advarsler.

En av beskjedene er «alkohol øker risiko for brystkreft». En annen er «hvert glass du velger bort, er bra for helsen».

Dette er direktoratets forslag til merker:

Direktoratet tror at folk flest vil støtte merkingen, men spår likevel at forslaget vil møte motstand.

Alkoholen er nemlig en kilde både til glede og skade, skriver direktoratet. Alkohol har en «særlig plass i norsk kultur». Og «en stor majoritet av befolkningen har som integrert og naturlig del av levevanene sine» å drikke alkohol.

Derfor kan det bli vanskelig å få folk til å lytte, heter det i rapporten.

Årgangsvin må ikke merkes på flasken

Direktoratet vil ikke merke vin eller øl som er kjøpt i barer eller restauranter. I stedet kan menyene merkes. Det kan også gå være en mulighet å henge opp et skilt i lokalet.

Også årgangsvinen slipper unna. Flasker med gammel vin «kan være særlig verdifulle», og endringer på emballasjen kan senke prisen og føre til tap for vinsamlere.

Det er derfor lagt inn et forslag til unntak, der spesielt verdifulle vinflasker kan utstyres med en lapp som legges ved flasken.

Fører til brystkreft

Det ble kjent at direktoratet anbefalte å lage merkene allerede i 2022.

– Det var flere grunner til det. Dels så vi at negative helsekonsekvenser av alkoholbruk, selv i små mengder, er stadig bedre dokumentert. Dels mener vi også at forbrukere har rett til informasjon. Så å si alle andre mat- og drikkevarer er bedre merket enn alkohol, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet til Aftenposten.

I retur fikk de en bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet: Lag en konkret anbefaling «med det siktemål å innføre slik merking i Norge.»

– Vi mener det er viktig å øke befolkningens kunnskap om konsekvenser av alkoholbruk, begrunner rådgiver i departementet, Ingvild Wathne Johnsen overfor Aftenposten.

Hun opplyser at de vil vurdere forslaget og hvordan det skal følges opp videre.

Det skjer samtidig som lignende debatter pågår flere steder i verden. EU har diskutert merking av alkohol i flere år. I Irland kommer kreft-advarsel på flaskene i 2026.

I USA ba helsedirektør Vivek Murthy fredag i forrige uke om at all alkohol merkes med en advarsel om kreft.

Alkohol er den tredje viktigste årsaken til kreft i USA, etter tobakk og overvekt. Det er farligst for kvinner.

– En av seks tilfeller av brystkreft skyldes alkohol, sa Murthy, og viste til en gjennomgang av ny forskning.

Mye farligere for kvinner

USAs helsemyndigheter oppsummerer risikoen slik:

• Sannsynligheten for å få brystkreft for kvinner som drikker mindre enn ett glass i uken, er 11,3 prosent.
• For de som drikker ett glass om dagen i snitt, er risikoen 13,1 prosent.
• Mens for de som i snitt drikker mer enn to glass pr. dag, er risikoen 15,3 prosent.

Kvinner som drikker mye, har nesten dobbelt så stor risiko for å få kreft på grunn av alkoholen, sammenlignet med menn.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, er glad for at helseinformasjonen på alkoholenheter er en slurk nærmere. Men det må ikke bare bli merking for merkingens skyld, advarer hun.

– Budskapet om helserisiko må være klart og tydelig for alle, ikke bare de som aktivt søker informasjon. Det vil i tillegg være viktig å følge med på om forbrukerne legger merke til merkingen og faktisk tar inn budskapet, sier Stenstadvold Ross.