20 hours ago
4
I august 2020, halvannet år etter at hans kone Anne-Elisabeth Hagen (68) hadde forsvunnet, ville ikke Tom Hagen (nå 74) lenger stå og se på at norske medier pumpet ut opplysninger fra innsiden av etterforskningen.
Selv hadde Hagen nylig blitt pågrepet og løslatt, og han var ennå siktet for drapet på sin egen kone. Han hadde ingen innsikt i politiets etterforskningsdokumenter.
Likevel kunne han lese om sine egne og andres avhør i TV 2 og andre norske medier. Blodspor på åstedet og påstått slettede anrop på en telefon er andre eksempler på detaljer som ble brettet ut i offentligheten.
Rundt 100 politifolk
I et forsøk på å stoppe lekkasjene valgte Hagen og hans advokater å anmelde Øst politidistrikt for brudd på taushetsplikten.
Saken ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker, som henla den et halvt år senere.
Under sin etterforskning avhørte Spesialenheten en av politiadvokatene som har ledet den omfattende Lørenskog-etterforskningen.
Selv om Spesialenhetens sak ble henlagt, gir politiadvokatens avhør et tydelig bilde av en informasjonsflyt ute av kontroll.
TV 2 har fått innsyn i Spesialenhetens henleggelsesvedtak og kan dermed avsløre blant annet hvordan en nedlagt operasjonssentral med defekt lås ble brukt som hovedkvarter.
Med rundt hundre politifolk koblet på saken var det i det hele tatt «umulig å praktisere 'need to know' og samle all informasjon på noen få personer», ifølge politiadvokaten.
Lå åpent i flere dager
Da Spesialenheten begynte sin etterforskning, tok de kontakt med en person i Øst politidistrikt, som mente at den aktuelle politiadvokaten var den best egnede til å forklare seg som representant for etterforskningen.
«Politiadvokat A har vært påtaleansvarlig i den aktuelle saken i deler av den tiden saken har vært etterforsket», skriver Spesialenheten i det anonymiserte vedtaket.
Verken Spesialenheten, Øst politidistrikt eller noen av politiadvokatene som ledet etterforskningen før februar 2021, vil svare TV 2 på hvilken politiadvokat som har vært i avhør.
I avhøret sier politiadvokaten at det var rundt hundre politifolk som jobbet med Lørenskog-saken i begynnelsen, men at det var nedskalert til omkring førti politiansatte ved tidspunktet for avhøret, som ble gjort høsten 2020 – to år etter forsvinningen.
Dermed var det mange personer med tilgang på sensitiv informasjon.
Dessuten tok det flere dager før saken ble skjermet i politiets saksbehandlingssystem, som betyr at svært mange kunne gå inn i saken de første dagene.
Over 200 fikk tilgang
På grunn av det ekstraordinære behovet bestemte Øst politidistrikt at etterforskningen skulle ledes fra en nedlagt operasjonssentral i Lillestrøm.
Der var sakens persongalleri og politiets hypoteser slått opp på veggen.
Samtidig var låsen til lokalet defekt.
Senere flyttet etterforskningsledelsen til Lørenskog lensmannskontor. Heller ikke det var «egnet til å ivareta tilstrekkelig sikkerhet rundt informasjon i saken», erkjenner politiadvokaten.
Høsten 2019, da saken hadde vært etterforsket i et års tid, oppdaget politiet plutselig at skjermingen av saken i saksbehandlingssystemet var opphevet overfor høyere påtalemyndighet.
Det betyr at alle som jobbet ved Oslo statsadvokatembeter og ved Riksadvokatembetet, totalt mer enn 200 mennesker, hadde tilgang til saksdokumentene.
Politiet beklager
TV 2 har sendt en rekke spørsmål til Øst politidistrikt om lekkasjene fra Lørenskog-etterforskningen.
Politiet gjentar beklagelsen som de tidligere har kommet med, og påpeker at lekkasjene har vært utfordrende og belastende for Tom Hagen og familien.
Likevel besvarer de stort sett ingen av TV 2s detaljerte spørsmål rundt den manglende kontrollen på sensitiv informasjon.
«På generelt nivå mener Øst politidistrikt at det er svært uheldig med lekkasjer fra etterforskningen av straffesaker, både da det kan skade selve etterforskningen, og ikke minst av hensyn til de involverte partene i saken», skriver påtaleleder Vibeke Schøyen i Øst politidistrikt på epost.
Fordi Lørenskog-saken krevde en omfattende etterforskning, var det nødvendig å involvere det uvanlig høye antallet politifolk, skriver Schøyen.
«Det har fortløpende blitt foretatt vurderinger av hvor mange og hvem som hadde tjenstlig behov for å ha tilgang til saken, og foretatt endringer i henhold til dette. Skjerming av sak må således fortløpende veies opp mot behovet for tilgang for alle som reelt trenger det», skriver hun.
«Innebærer spekulasjoner»
Påtalelederen svarer blant annet ikke på:
Hvor lenge låsen inn til etterforskningsledelsen var defekt.
Hvem som hadde tilgang til den nedlagte operasjonssentralen.
Hvilke konsekvenser det kan ha fått at døren inn til et rom med så mye hemmelig informasjon, ikke var låst.
På hvilken måte Lørenskog politistasjon, som de senere flyttet til, var uegnet til å ivareta informasjonssikkerheten.
Hvorfor saken ikke lenger var skjermet for 200 ansatte ved Oslo statsadvokatembeter og Riksadvokaten, og hvordan det kunne skje.
I stedet skriver Schøyen: «Når det gjelder de øvrige spørsmålene, så finner vi det ikke riktig å kommentere på disse da dette i all vesentlige grad innebærer spekulasjoner.»
– En svertekampanje
Tom Hagens advokater Svein Holden og Mikkel Toft Gimse tok i oktober rennefart og totalslaktet politiets påståtte lekkasjer på en pressekonferanse, samme dag som drapssiktelsen mot Hagen ble henlagt.
Også pressen fikk gjennomgå.
– Alt som kunne være til Hagens disfavør, ble trykket i media. Journalister spurte meg om ting som ikke var i sakens dokumenter, sa Holden.
– Politiet lekket bevis og la til rette for en svertekampanje av Hagen i media. Det er grove brudd på politiets taushetsplikt, sa han.
Et par måneder senere er ikke hans kollega Toft Gimse mer nådig i sin kritikk. Han mener Øst politidistrikt behandles annerledes enn andre virksomheter med taushetsplikt.
– Man kan se for seg hva slags reaksjoner det ville fått om det lekket taushetsbelagt informasjon fra oss som advokatfirma, og vi hadde kommet med tilsvarende forklaring om en defekt dør og lignende. Eller om et sykehus hadde møtt lekkasjer av pasientinformasjon på samme måte, sier han.
Utelukker ikke sivile
Spesialenheten skriver i sitt vedtak at det er svært mange som har hatt tilgang til klausulert informasjon i saken, og at det derfor er vanskelig å plassere skylden noe sted.
«Etterforskningen har ikke vært rettet mot noen konkrete mistenkte da det ikke er fremkommet opplysninger om mulige gjerningspersoner», står det.
Videre har ikke etterforskningen kunnet fastslå at det faktisk er noen med taushetsplikt som har gitt pressen informasjon i noen av sakene som Hagens advokater har pekt på.
«Siktede, sivile vitner og fornærmede, herunder familien, har i utgangspunktet ikke taushetsplikt om forhold de selv har forklart seg om eller opplysninger de har mottatt under etterforskningen», påpeker Spesialenheten.
Derfor henla de saken
Det er Spesialenhetens sjef Terje Nybøe som har signert vedtaket. TV 2 har spurt ham om de vurderte å ilegge Øst politidistrikt en foretaksstraff.
Han svarer at det var uaktuelt fordi det ikke har vært mulig å konkludere med at lekkasjene kom derfra.
I avhør har politiadvokaten sagt at de merket seg hvordan flere journalister overvåket hvem som kom inn til avhør i Lørenskog-saken. Dermed kan også personer som selv har vært inne til avhør, være kilder til informasjon, påpeker Spesialenheten i vedtaket.
«Slik saken fremstår nå ville det være svært omfattende og ressurskrevende arbeid å ettergå alle personene i og utenfor politi/påtalemyndighet som har hatt tilgang til saksopplysninger», skriver Nybøe i begrunnelsen for henleggelsen.
«Det er ingen tekniske spor som underbygger i hvilken retning en ytterligere etterforskning skulle rette seg mot, og det ville bli nærmest formålsløse avhør.»
At Øst politidistrikt selv ikke har anmeldt noen lekkasjer, innebærer – slik Spesialenheten ser det – at politiet internt ikke har noen indikasjoner på hvor lekkasjene kommer fra.
Byttet ledelse
I tillegg til Øst politidistrikt og høyere påtalemyndighet har Kripos vært grundig involvert i etterforskningen. Kripos ønsker likevel ikke å kommentere denne saken.
Sommeren 2022 trakk hele etterforskningsledelsen i saken seg som følge av en konflikt med ledelsen i Øst politidistrikt.
Etter dette mener Hagens forsvarere at det har vært betydelig færre lekkasjer.
– Vi har ingen grunn til å tro at etterforskningsledelsen sto bak lekkasjer, men vi merket oss at det ble bedre kontroll på informasjonen etter byttet. Det kan tilsi at den nye etterforskningsledelsen tok taushetsplikten og informasjonskontroll mer alvorlig, sier Toft Gimse.
TV 2 har forelagt kritikken for den tidligere etterforskningsledelsen, som ikke ønsker å kommentere saken.
English (US)