Gutten fra Gaza

Bak en dør i et lite hus i Boston, venter en gutt med store mørke øyne.

Han bærer på en historie om død, lidelse – og håp.

Han heter Joud Alaara, er fire år og fra Gaza.

I fjor hadde han to bein og hele familien rundt seg.

Det har han ikke lenger.

Joud er én av seks søsken.

Eller, han var én av seks søsken.

Som så mange andre barn i Gaza har han mistet deler av sin nære familie.

Faren Mohammed ble drept i et israelsk angrep den 3. november i fjor.

Noen uker senere, i angrepet der Joud selv mistet beinet, døde storebroren Obeida (7).

Da Israels krigføring mot Gaza begynte den 7. oktober i fjor, i kjølvannet av Hamas-terroren mot Israel, skjønte moren Doaa med en gang at krigen ville bli ulik andre angrep hun har opplevd.

– Lyden av krigsmaskinene som nærmet seg var så så voldsom.

Familien opplevde også krigen i 2014 tett på.

– Da ventet vi for lenge med å evakuere, og reddet så vidt livet, forteller hun.

Da Israels angrep rammer nabolaget deres, tar Doaa med seg barna til en FN-skole i nærheten.

– Vi hadde nesten ikke mat og vann, forteller hun.

Mannen hennes var på vei til fredagsbønn, da han ble truffet i et israelsk angrep nær et sykehus.

Å passe de seks barna ble enda vanskeligere uten mannen.

Samtidig blir området rundt FN-skolen også rammet av krigshandlingene.

De vurderer å flytte hjem, så får Doaa se en video av familiens hjem.

Doaa og barna evakuerer til Al-Shifa sykehuset sammen med andre slektninger.

Men heller ikke er er det trygt – tvert imot, Al-Shifa hadde allerede blitt angrepet flere ganger.

Israel har hevdet Hamas brukte sykehuset som en «terrorbase», men uavhengige kilder har ikke bekreftet dette.

Doaa er ved sykeleiet til sin hardt skadde søster, da Al-Shifa blir angrepet på nytt den 18. november i fjor.

Foto: BASHAR TALEB / AFP / NTB

– Det var fullstendig kaos. Jeg klarte ikke å finne barna mine.

Hun får vite at sønnen Obeida og en niese er drept. Og ingen finner minstemann Joud.

Etter det som føles som en evighet, finner de ham bak et veltet skap. Han er ved bevissthet, men lammet av sjokk.

Det venstre beinet er totalt ødelagt, og må amputeres.

De gjenlevende storesøsknene flytter hjem til bestemoren.

Doaa og Joud blir på Al-Shifa.

– Operasjonen på beinet måtte følges opp av legene. Såret kunne bli infisert.

Å bli værende på sykehuset var farlig. Samtidig kunne det koste dem livet å evakuere.

Såret til Joud gror ikke, og han må trilles i rullestol i gangene på Al-Shifa sykehuset, mens krigen herjer rundt dem.

I mars iverksetter Israel en ny offensiv mot det de hevder er Hamas-krigere ved Al-Shifa.

Igjen går det hardt ut over de sivile pasientene.

– Israelske soldater ga oss ordre om å evakuere eller risikere å bli skutt, forteller Doaa.

Hun og Joud ankommer en leir lenger sør i Gaza. Der får de en uventet beskjed fra en hjelpeorganisasjon.

De har trukket vinnerloddet.

Mor og sønn er blant de heldige som evakueres til Egypt.

– Jeg var veldig glad for at Joud skulle få bedre behandling enn han kunne få i Gaza. Samtidig var jeg redd for å forlate de andre barna mine, forteller moren.

Joud får en operasjon og lærer seg å bruke en gåstol.

Livsgleden begynner å vende tilbake til den lille gutten.

Og snart skal det bli enda bedre.

Organisasjonen PCRF har denne høsten fått bringe 23 pasienter fra Gaza til USA for at de skal få medisinsk behandling.

Og det er her VG får treffe ham, etter avsluttet behandling ved Shriner’s sykehuset i Boston.

Han er blitt en helt annen i løpet av ukene her, forteller moren, stolt og fornøyd.

Joud har fått noe livsendrende – spesialtilpasset både på utsiden og innsiden.

– Da Joud så at protesen han fikk her var dekorert med Spiderman, ble han fra seg av glede, forteller moren.

I Boston bor mor og sønn hos en amerikansk vertsfamilie med palestinske røtter.

– Joud er en fantastisk fin gutt. Vi tenker på alt vårt folk må gjennomgå av lildelser i Gaza, og det gir oss glede å kunne hjelpe med vårt beskjedne bidrag, sier Rima Hamzeh.

Oppholdet i USA går mot slutten.

PCRF får kun de midlertidige visumene til medisinsk behandling mot å garantere at de som får hjelpen reiser hjem så snart behandlingen er over.

– Jeg gleder meg til å se de andre barna mine igjen. Selv om det er usikkert når vi får krysse grensen fra Egypt, forklarer mamma Doaa.

Hun måtte selv amputere alle tærne etter angrepet der Joud mistet beinet, og storebroren Obeida ble drept.

– Det kan aldri bli et fredelig forhold med Israel, og Gaza vil forbli et fengsel. Men vi kan gjenbygge landet vårt, og folket vårt, mener Doaa.

I USA har Joud ofte spurt moren: «Hvorfor har barn i USA så mye? Hvorfor lever de trygt, mens vi blir angrepet?».

Store spørsmål for en liten gutt.

Men det vil han ikke tenke akkurat på nå.

For akkurat nå vil han vise VGs fotograf at han kan hoppe.