Grønlands skjebne – Norges fremtid

Trump har på alvor satt rollen som «Leader of The Free World» på vent! Han vil ikke lenger at USA skal promotere demokrati, frihet og fred foran USAs ambisjoner om «storhet». Make America Great Again – MAGA, handler ikke om frihet og fred i «Vesten». Han ønsker å gjenopplive det USA som løsrev seg fra det britiske imperiet, kjøpte land og fortrengte briter og spanjoler, for deretter å bane vei for en økonomi som skulle bli selve sentrum i verdensøkonomien etter andre verdenskrig.

Det kalles «Manifest Destiny», og handler om «kallet» til å ekspandere, bygge landet og skape den nye verden. MAGA-bevegelsen har glemt at storhetstiden var en konsekvens av liberalisering, seier over Japan og Tyskland i etterkrigstidens såkalte «regelbaserte verdensorden».

President Trump har tatt «kallet» på alvor, og vi må alle være klar over at hans visjon er et land hvor patriotisme, pietisme og enfold skal råde. USA skal på ingen måte være bundet av allianser og avtaler ut over enkeltstående bilaterale avtaler som på alle måter skal gagne USA. Dette gjelder økonomiske, sikkerhetspolitiske, juridiske og klimakontrollerende avtaler. Han står for et ekspansjonistisk syn med hint av imperialisme. For det meste med søkelys på det amerikanske kontinent.

Dette er et annet USA enn det vi kjente i går. Det er et USA vi sist så i tiden rundt den amerikanske revolusjonen frem til begynnelsen på 1900-tallet. Det er et USA som ikke lenger vil opprettholde en regelbasert verdensorden som kan stå i veien for USAs ambisjoner. Et USA som var sterkt tvilende til å bli med i første og andre verdenskrig, fordi de mente det var Europas og britenes problem – alene.

Kinas målsettinger vil trolig bringe Kina opp som den eneste kapable utfordrer, og Xi Jinpings visjon og strategiske retning var allerede før Trumps første periode påfallende ekspansjonistisk. Scenariet er derfor på en måte allerede satt. Brikkene i spill: Vestlige Eurasia, Afrika og Oceania og Norge er altså bare en liten stat i dette spillet. All verdens diplomati kan ikke endre på det faktum, at vi står alene uten USA.

I denne situasjonen er verdiene i oljefondet i spill, havretten er under press, og folkeretten er satt til side. Med andre ord; norske fiskerettigheter og Svalbard vil bli en utfordring å beholde.

Kort sagt er det vanskelig å orientere seg sikkerhetspolitisk i en slik situasjon, spesielt når Norges geostrategiske posisjon begynner å bli viktig for både Russland og USA, og på sikt også Kina.

Min analyse er at norske politikere – på begge sider – i alt for lang tid har overvurdert NATOs og USAs evne og vilje til å bestå som hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk. Det transatlantiske båndet våre politikere snakker varmt om, består kun i nytteverdien for USA. Den eneste verdien er vår rolle som uavhengig og vennligsinnet stat, med naboskap til Russland og plassering tett innpå Russlands atomubåtbaser.

Flertallet politikere ser seg blinde på etterkrigstidens frikvarter, og glemmer at den regelbaserte verdensorden ikke har eksistert i mer enn snaue 90 år. En urolig verden er – og har alltid vært «normalen». Regel nummer én i denne «normalen» er den sterkestes rett til å bestemme. Humanisme, sosial rettferdighet og mangfold spiller tredjefiolin bak økonomisk kynisme.

Hva betyr dette?

Grønlands skjebne er avhengig av hvordan danskene håndterer amerikanske krav, men da med tanke på at danskene er en del av en stor økonomisk og sikkerhetspolitisk union, EU. Norge er som før andre verdenskrig utenfor. Vi var anti-unionister på den tiden og helt sikre på at vi var vaksinert med nøytralitetserklæringer. Historien ble en annen.

Norge står derfor ved et veiskille hvor mulighetene snevres dag for dag. Vi har i denne stortingsperioden valgt å se bort fra EU-debatter, og i dag baserer småstaten Norge seg på en eneste forsikring: Donald Trump.