Gråter etter Trump-seier: - Venner går tilbake i skapet

1 month ago 20

– Jeg er redd for hva som skjer nå, sier hjelpepleieren, aktivisten og demokraten Christina Baisden (48) til VG.

Stemmen brister og hun ser mot taket for å hente seg inn igjen.

Baisden og kona Danielle Stewart (54) møter VG på biblioteket i kirken der de to giftet seg i fjor.

Ekteparet er lederskikkelser for det skeive miljøet i småbyen Beckley i republikanske West Virginia. Baisden leder Pride lokalt og var valgkampsjef for en demokratisk kandidat i delstatet - Stewart leder fylkespartiet og har selv vært ordførerkandidat.

Paret sier at de fremdeles er i sjokk etter Donald Trumps seier.

– De i miljøet som kan, de stikker fra West Virignia eller vurderer det, fortsetter Baisden etter et par sekunders pause.

Hun frykter for skeives sikkerhet etter at Trump løftet angrep på transrettigheter til en hovedsak i valgkampen. De sier at de har fått mange telefoner fra skeive i krise etter Trump-seieren.

– Jeg har venner som nå går tilbake i skapet og skjuler sin homofile legning. Transvenner tar kontakt for å si at de gjennomgår detransisjon, som betyr at de går tilbake til det kjønnet ble født med, fortsetter hun.

Flere skeive i krise

Trumps har angrepet skeives rettigheter en rekke ganger både som president og i årets valgkamp:

Gjentatte angrep på transkvinner- og jenters plass i idretten.
Trump vil stoppe kjønnsskifteoperasjoner for barn og ungdom.
Han brukte over 200 millioner kroner på en angreps-reklame mot Kamala Harris’ forsvar for kjønnsoperasjoner til fengselsinnsatte. Reklamen hadde slagordet «Kamala er for dem/de. Trump er for deg».

Organisasjonen The Trevor Project melder at de hadde en 700 prosents økning av henvendelser til krisetelefonen dagen etter valgseieren. Organisasjonen jobber for å forhindre selvmord blant skeive.

Stewart startet selv å endre sitt kjønnsuttrykk etter at hun pensjonerte seg fra den amerikanske hæren i 2015.

– Blir du redd av angrepene mot transpersoner i presidentvalgkampen?

–⁠ Jeg er nok feil person å spørre. Jeg går inn i kampmodus. Da er jeg ikke redd, sier Stewart.

Stewart var stasjonert både i Irak og Afghanistan i lengre perioder i løpet av sine 23 år i den amerikanske hæren. Hun var major da hun pensjonerte seg.

Baisden ser kjærlig og oppgitt bort på sin kone over bordet.

– Men jeg er redd for henne. Det er farlig, sier hun.

Baisden er aller mest redd for de svarte transpersonene i området, som blir utsatt for diskriminering både på grunn av hudfarge, kjønnsuttrykk og seksuell orientering.

Paret hadde sett frem til rolige dager etter Harris-seier, men nå girer de opp for å fortsette kampen.

– Vi forbereder oss. Da Trump vant i 2016 så vi en økning i vold mot skeive. Det kommer til å bli verre nå. Noen tar selvforsvarsklasser. Andre skaffer seg tillatelser til å bære våpen skjult på kroppen. Jeg ser meg over skuldra, sier hun.

– Republikanerne kaller det kristne, konservative verdier. Men det er fascisme, sier Baisden.

– Hvorfor mener du det?

– Det handler ikke om frihet fra diskriminering, men frihet til å diskriminere. Det startet med angrep på innvandrere, nå er det skeive. Til slutt går de vel på katolikkene. De gjentatte angrepene på svake grupper dehumaniserer oss og rettferdiggjør hets, sier hun.

– Jeg har allerede mottatt fæl hets fra folk jeg snakket hyggelig med i valgkampen. Trumps angrep mot svake grupper normaliserer hatet, sier hun.

VG har den siste uken reist gjennom en rekke fattige områder i West Virginia der entusiasmen for Trump er stor. Byene, som Beckley, er små, blå prikker på kartet.

Det følger et mønster der distriktene er republikanske og byene demokratiske. Til slutt var distriktene størst. Donald Trump fikk 70,1 prosent av stemmene i staten, bare slått av Wyoming der han fikk 71,6 prosent.

– Kan disse to Amerika-ene finne sammen igjen? spør VG.

Stewart ser bort på Baisden, som tenker lenge.

– Jeg tror ikke det, dessverre. Vi mangler en felles offentlighet, sier Baisden.

Lokalavisene i USA sliter tungt økonomisk. Baisden sier at hun treffer mange gjennom live-streamer på Facebook, men lokalpartiet har en slunken kasse til å nå bredere.

– Vi har ikke kanaler til å kommunisere eller bekjempe desinformasjon. Det demokratiske partiet nasjonalt gir oss heller ikke penger til det. Alle pengene fra det nasjonale partiet går til profilerte senatsvalg eller vippestatene i presidentvalgkampen, sier hun.

Stewart er mindre pessimistisk, men tror det vil ta lang tid.

– Jeg tror dessverre at den eldre generasjonen må gå bort før det blir en reell endring. Det kan ta femten, tyve år. Jeg har tro på de unge, de er mer liberale, sier hun.

Vant frem

Men alt er ikke mørkt for den skeive bevegelsen og de liberale kreftene i byer som Beckley:

I 2019 sto ekteparet fremst i krigen for å innføre et forbud mot diskriminering basert på seksuell legning og kjønnsidentitet. Den kampen vant de.

Et veggmaleri med et relieff av parets ansikter er malt på en parkeringsplass i nærheten.

Like ved henger det også en donasjonsboks malt i regnbuefarger, der de mange narkomane og hjemløse i byen kan ta med seg mat, hygieneprodukter og informasjonsbrosjyrer om hjelpetilbud.

– Har dere vurdert å dra fra West Virginia?

– Ja, vi har vurdert det. Men jeg er født og oppvokst her. Og har familien min her. Jeg blir her, sier Stewart.

– Det er for mange som trenger vår hjelp. Vi blir, sier Baisden.

– Dere er ressurssterke og voksne. Hvordan er det å være 18 år og skulle komme ut av skapet på en plass som dette?

– Det å være åpen om sin legning eller kjønnsidentitet her er å være privilegert. Hvis de tror at familien kaster dem ut på gaten eller at partneren deres blir voldelig, da ber jeg dem om å bli værende i skapet, sier Baisden.

Hun sier at de skeive som nå gjemmer seg får kritikk fra andre skeive i lokalmiljøet, som mener de bør være åpne om hvem de er.

Baisden er uenig:

– Ikke skam dere! Sikkerhet må komme først. Det hjelper ikke å være skeiv og død, sier hun til de som gjemmer seg.

– Hvordan er det å være dere, her?

– Jeg er sliten, utrolig sliten, sier Baisden.

Tårene tvinger seg frem. Sekundene går, blikket går nok en gang opp i taket og hun tørker tårer fra øynene.

Stewart ser på henne og smiler.

– Jeg er lei av å måtte kjempe hele tiden, bare for å være de vi er, sier Baisden til slutt.

Finner trøst i Gud

West Virginia har tusenvis av kirker som popper opp langs veien eller på gatehjørner i byene.

Noen av dem, som menigheten i ekteparets kirke i Beckley, kan være liberale. Stewart forteller at hun går til Gud når ting er vanskelige.

– Det er her jeg finner trygghet, dette er mitt sted når jeg er i krise, sier hun og ser rundt seg i kirke-biblioteket.

Stewart og Baisden har to barn hver fra før. De oppdrar også en 16 år gammel niese hjemme hos seg.

– Jeg ber mye. Selv om jeg noen ganger kan tvile. De som bruker Gud til å rettferdiggjøre hat har jeg gladelig kalt fariseere på min livestream på Facebook, sier Baisden og viser til den jødiske trosretningen som ble fremstilt som Jesus’ hyklerske motstandere i Det nye testamentet.

– Være meg selv

Stewarts bakgrunn fra militæret har gitt henne tilgang til kjønnsskifte og oppfølging gjennom veteran-sykehusene, som hun takker varmt for. På vei ut i bilen etter intervjuet inne i kirken stopper hun opp.

Stewart forteller at hun med vilje ventet med å endre kjønnsuttrykk og navn til hun fikk militærpensjonen sin.

Da Donald Trump var president sist gang prøvde han å hindre transpersoner fra å jobbe i militæret. Han argumenterte med at kjønnsoperasjoner var dyrt.

– Jeg plager ingen og tvinger ingen andre. Jeg vil bare være meg selv, sier hun.

Read Entire Article