Godt norsk, eller?

DEBATT: Selv billigkjedene i Sør-Europa har et mangfold og en kvalitet på matvarene vi skal lete lenge etter her hjemme.

Må et EU-medlemskap til for at man kan spise variert, sunt og rimelig i Norge? Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Er det et EU-medlemskap som må til for at man kan spise variert, sunt og rimelig i Norge?

Farge, smak og lukt

Mange nordmenn har denne sommeren trosset varsler om hetebølger og svak kronekurs og lagt ferien til Europa. De færreste av oss har tatt med egg eller andre varer hjemmefra. Vi som har reist på ferie, har kanskje vært innom sør- europeisk matbutikker, og sett at til og med billigkjeder presenterer et mangfold og en kvalitet som vi skal lete lenge etter her hjemme, og som de færreste har råd til i det daglige.
Ferskdisken for fisk som finnes i de fleste spanske og franske butikker, har et mangfold som man bare finner hjemme i enkelte butikker i de større byene. Her finnes man fersk norsk laks til prisen av frossenlaks her hjemme. Utvalget i rene, ferske kjøttprodukter er stort, og frukt og grønnsaker har en farge, smak og lukt som ikke finnes her hjemme.

Dyrt og dårlig

Når man så etter varme dager kommer hjem og igjen står mellom hyllene på Coop, Rema 1000 eller Kiwi, hamres hverdagen inn. Ikke bare er utvalget dårlig. Prisene på flere norske varer er enda høyere enn før ferien. I påvente av 100 prosent toll på utenlandske poteter, som innføres 1. september, har butikkjedene skrudd opp prisene. Nå koster de norske potetene om lag 40 kroner kiloen, og de utenlandske alternativene har forsvunnet fra hyllene. Enda stivere priser gjelder ikke bare grønnsaker.

Som følge av jordbruksoppgjøret, steg melkeprodukter 5 prosent i pris fra 1. juli. En stor Norvegia-ost, selve fundamentet i barnefamilienes kosthold koster nå 150 kroner, og de tilbud som presenteres i butikken dreier seg i hovedsak om industrielt prosessert mat som tacoprodukter, chips og sukkerfri brus.

Vage politikere

Politikerne snakker vagt om selvforsyningsgrad, innfører stadig nye tollbarrierer, og oppfordrer forbrukerne til å velge norske varer. Økte priser? Det er matvarekjedenes ansvar. Matvarekjedene på sin side nekter for at de tar inn noe særlig overskudd og skylder på inflasjon og råvarepriser. Bøndene snakker om kriser, uansett størrelsen på jordbruksoppgjøret.
Tiden der nordmenn kunne fremstå som en skandinavisk kjøpekraftsadel er trolig over. Sakte ser vår kjøpekraft ut til å synke ned på ett standardeuropeisk nivå, mens matkvalitet og matpriser stadig trenges inn i en forestilling om «godt norsk», som fremstår stadig tydeligere som en eufemisme for en jordbrukspolitikk utformet i et europeisk utenforskap.

Er det lommebok og matvarekvalitet som vil bli vektskålen for en norsk integrering i det europeiske fellesskap? Tiden vil vise, men dette er politikk som nok kjennes på kroppen for mange. Kanskje sluttsummen på en lite variert kassalapp, og en stadig svakere krone, vil være med på å presse fram en ny EU- debatt?