Sykefravær er et alvorlig tema for diskusjon, uten at de store resultatene kommer ut av dette.
Det virker som man ikke tør å diskutere en viktig del av dette.
Forskningen er klar: Gode eller dårlige ledere er forskjellen mellom et godt arbeidsmiljø og et ikke fungerende. Gode ledere gjør mer for å holde folk friske enn legen.
Jeg har selv deltatt i arbeidslivet i 45 år og har erfart dette med ledere som er meget dårlige skikket da de setter seg selv og egen karriere først.
Der finnes mye forskning på dette som viser at dårlig ledelse, konflikter, mobbing og omstilling, og personlige kriser står for 40 – 60 prosent av sykefraværet.
Dette gjelder alle ledere med personalansvar. Hvis ikke disse fungerer, må de enten fjernes eller rehabiliteres på en elle annen måte. Det må være arbeidsgivers ansvar å få til dette.
En del av problemet er at mange toppledere også er dårlige ledere som skyver problemene foran seg (dette er vanligvis ubehagelige problemstillinger). Dette skyves på så lenge uten progresjon at resultatet blir sykefravær.
Jeg forstår ikke at ikke hovedorganisasjonene har tatt tak i dette for lengst og fått det lengre opp på agendaen. Er det dårlig lederskap der også?
Innlegget er forkortet. Red.