God helse koster

Foto: Privat

Hva mener jeg med at god helse koster? Jeg ser rundt meg at flere og flere sliter med å ha råd til å kjøpe det som anbefales i kostholdsrådene. La oss ta et
eksempel.

En familie på fire som følger kostholdsrådene må bruke omtrent 220–320 kroner per dag på mat, basert på vanlige butikkpriser. Det betyr 6600–9600 kroner per måned bare på mat. Dette er ekstremt mye for en barnefamilie – og det kommer i tillegg til alle andre utgifter som middagstilbehør, pålegg, drikke og husholdningskostnader.

Man tenker kanskje at dette ikke er en urealistisk pris, siden «alle har en god jobb». Men slik er det ikke. Mange barnefamilier har ikke jobber som betaler godt nok. Småbarnsforeldre må ofte være mye hjemme og har ikke mulighet til å jobbe fullt.

Andre foreldre sitter fast i lavtlønnede stillinger. Og mange har i tillegg helseplager eller andre utfordringer som gjør at de ikke kan jobbe 100 prosent, uansett hvor mye de ønsker. Dette skaper en ond sirkel: lav inntekt gir dårligere helse, som igjen gjør det vanskelig å jobbe mer.

Dette går ikke bare utover det fysiske, men også det psykiske. Når pengene ikke strekker til, skaper det konstant stress og bekymringer som tærer på livskvaliteten.

I tillegg kommer helt nødvendige helseprodukter som ikke kan velges bort. For
eksempel koster bind og tamponger i snitt 40–60 kroner per pakke, og mange
kvinner trenger flere pakker i måneden. På et år kan dette bli godt over 1000 kroner per person. For familier med dårlig råd er dette en ekstra belastning som går direkte ut over andre viktige behov, og det rammer spesielt jenter og kvinner.

Ifølge Statistisk sentralbyrå lever rundt 10 prosent av Norges befolkning –
inkludert barnefamilier – i lavinntektsfamilier (Statistisk sentralbyrå, 2024).

Mange av disse rapporterer samtidig om helseplager. Videre viser forskning at omtrent 7 prosent av barn mellom 4 og 17 år sliter med psykiske helseutfordringer, og risikoen er betydelig høyere blant barn i lavinntektsfamilier (Folkehelseinstituttet, 2021).

Når familier ikke har råd til å kjøpe mat av god kvalitet, eller må spare inn på
nødvendige helseprodukter, får både barn og voksne dårligere helse. Billigere
produkter inneholder ofte mer tilsetningsstoffer, salt og sukker, som på sikt kan gi dårligere helse og til og med øke risikoen for alvorlige sykdommer.

Det er ikke rettferdig at økonomien skal bestemme hvem som får god helse og hvem som ikke får det. Helse burde ikke være et luksusgode. Derfor må vi snakke mer om sammenhengen mellom økonomi og helse, og ta ansvar som samfunn for å redusere ulikhetene.

God helse skal ikke være forbeholdt dem med tykk lommebok. Et rettferdig samfunn er et samfunn der alle – uansett inntekt, kjønn eller helsesituasjon – har mulighet til å spise sunt, ha tilgang til nødvendige produkter og leve godt.