Glitter og glamour kan ikke skjule at Frankrike er i dyp krise

Kaos regjerer Frankrike. Landet har verken statsminister eller statsbudsjett.

Den parlamentariske situasjonen er fullstendig fastlåst. Ingen regjering kan få lover gjennom nasjonalforsamlingen uten store kompromisser med venstre eller ytre høyre.

Men fransk politikk, valgordninger og institusjoner er ikke bygd opp omkring kompromisser. Det begynner å lukte teknokratregjering. Det har ikke skjedd før i nyere fransk historie.

Macron kan ifølge grunnloven ikke utlyse nyvalg igjen innen et år er gått fra forrige valg, det vil si tidligst i juni. Det finnes heller ingen garanti for at resultatet vil bli veldig annerledes da.

I sommer sjokkerte Macron hele verden med å oppløse nasjonalforsamlingen. Siden den gang har franskmenn vært vitne til et kortvarig eksperiment i form av en mindretallsregjering. Det har riktignok Frankrike hatt før. Men denne viste seg å være mer mindretall enn regjering.

Drøye tre måneder fikk høyrepolitikeren Michel Barnier sitte som statsminister. Han hadde én oppgave: Å gi Frankrike et nytt statsbudsjett for 2025. Han lyktes ikke.

Oppgaven var da heller ikke lett. Frankrike må få bukt med en statsgjeld på over 3 200 milliarder euro, om lag 115 prosent av brutto nasjonalprodukt. Underskuddet i statsbudsjettene har steget opp mot 6 prosent.

Begge tallene er nesten det dobbelte av hva Frankrike har forpliktet seg til gjennom Maastricht-avtalen.

Barnier la frem et stramt budsjett. Han foreslo nye skatter og mange sparetiltak. Forrige mandag erklærte han at budsjettet skulle vedtas uten avstemming i parlamentet, i tråd med grunnlovens artikkel 49.3.

Svaret lot ikke vente på seg. Ikke ett, men to mistillitsforslag ble fremmet. De kom i løpet av mindre enn to timer. Det første fra venstresiden, det andre fra ytre-høyrepartiet Nasjonal Samling ledet av Marine le Pen.

I avstemningen på onsdag gikk venstresidens mistillitsforslag gjennom med god margin. En allianse av venstresiden og ytre høyre felte Barniers skjøre sentrum-høyreregjering. Det hjalp lite at Barnier hadde gjort flere kostbare innrømmelser i budsjettet for å imøtekomme le Pens krav.

Representantene fra Nasjonal Samling applauderte ikke resultatet. Det hadde de tydeligvis fått klar beskjed om. Marine le Pen var ikke en gang til stede. Hun var allerede på TV for å forklare at det eneste «ansvarlige» valget var å avsette regjeringen.

Det er nemlig avgjørende for Marine le Pen å fremstå som ansvarlig. Faren hennes og grunnlegger av partiet, Jean-Marie le Pen, klarte aldri det med å være ansvarlig. Partiet ble ansett som et rasistisk protestparti uten styringsevne.

Den tålmodige strategen Marine har forvandlet Nasjonal Samling til det største enkeltpartiet i nasjonalforsamlingen. Nå er hun engstelig for å bli straffet i opinionen for å ha bidratt til kaos.

For kaos kan det fort bli. Macron har riktignok uinnskrenkede fullmakter til å utnevne en ny statsminister. Men han har dårlig tid. Uten budsjett kan Frankrike gå mot nedstenging etter nyttår. Da vil alle offentlige tjenester og administrasjon lammes. Det har aldri skjedd før.

Macron har nå invitert så å si samtlige partier til samtaler. Unntakene er Nasjonal Samling og partiet Det ukuelige Frankrike. De ukuelige er ansett for å være minst like ekstreme som le Pens parti, bare på venstre side. Partilederen Jean-Luc Mélenchon krever Macrons umiddelbare avgang, akkurat som Marine le Pen.

Emmanuel Macron kan godt stenge sine dører for Det ukuelige Frankrike. Problemet er at han med det trolig stenger døren til et samarbeid med venstresiden overhodet.

Selv om han godt kan friste sosialistene med statsministerposten, er det lite trolig at de biter på. Sosialistene er nemlig koalisjonspartner i Den nye Folkefronten sammen med Det ukuelige Frankrike.

Koalisjonen gikk til valg på en sterk kritikk av Macron. Sosialistene er redde for å bli utpekt som forrædere av folket om de bryter ut og går inn i regjering sammen med eller støttet av sentrum.

Forrige lørdag var verdens øyne rettet mot Paris. Anledningen var gjenåpningen av den ikoniske katedralen Notre Dame, som ble alvorlig skadet i en brann i 2019.

Statsoverhoder, kongelige og kultureliten stimet til den franske hovedstaden under gjenåpningen. Donald Trump var der. Elon Musk var der. Volodymyr Zelenskyv. Det britiske kongehuset. Alle var der, som gjester av Frankrikes president Emmanuel Macron.

Gjestelisten sier noe om Frankrikes posisjon som kulturnasjon. President Macron kan trøste seg med turistene som strømmer til for å se den oppbygde katedralen.

Det er godt å ha en stor fortid å leve på. Men glitter og glamour kan ikke skjule at Frankrike er i dyp krise. Økonomisk, institusjonelt og politisk.