Snart er det slutt på gløgg, julefri og fest. Tilbake står vi med mørket, kulda og en uendelig lang januar.
Kjenner du at trøttheten allerede siger på, og at lunta blir kortere?
Helserådene mot vintertungt sinn handler ofte om lys og varme: Oppsøk dagslys, skaff deg en lampe eller bestill en tur til Syden.
Men hva gjør man da, på steder der sola ikke står opp på to måneder? Der «Syden-tur» ikke er hverdagsmedisin, og mørket er totalt?
Den amerikanske psykologen og forskeren Kari Leibowitz reiste til Tromsø for å finne svaret.
Forventningen hennes var dyster:
– Jeg tenkte at i en by uten sol, måtte vel forekomsten av vinterdepresjon være skyhøy? sier hun.
Slik var det ikke.
Den amerikanske psykologen Kari Leibowitz kom til Norge med en hypotese om høy depresjon i mørketida. I stedet fant hun at nordlendingenes mentale innstilling beskytter dem.
Foto: Kari LeibowitzSlik målte de vintergleden
I stedet for trøtte, nedstemte mennesker som gjemte seg under dyna, observerte hun et samfunn som brukte vinteren.
– Jeg så folk som tente stearinlys og snakket varmt om innetid og «kos». Jeg så folk som spente på seg skiene for å bruke naturen, og som stoppet opp for å beundre det blå, myke lyset i mørketida, forteller Leibowitz.
Kunne det være at innstillingen vår betyr mer enn sollyset?
Leibowitz slo seg sammen med professor Joar Vittersø ved UiT. De ville undersøke om det faktisk er mulig å «tenke seg» til en bedre vinter.
For å finne ut av dette utviklet de en helt egen skala – «The Wintertime Mindset Scale».
Hundrevis av innbyggere i Tromsø, Svalbard og Oslo ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander om vinteren, alt fra det mørkeste til det lyseste:
- «Vinteren er en tid der alt er kjedelig.»
- «Det er mange ting å glede seg over ved vinteren.»
- «Jeg elsker kosen ved vintermånedene.»
Selv om sola ikke står opp, gir tussmørket og «den blå timen» nok lys til å hjelpe på døgnrytmen. Ekspertenes råd er tydelig: Kom deg ut, selv om det ikke er sol.
Foto: Kari LeibowitzDa forskerne sammenlignet svarene med tester for mental helse og livskvalitet, så de et tydelig mønster.
Jo mer enige deltakerne var i de positive påstandene, desto høyere skåret de på livskvalitet – og desto lavere var forekomsten av depresjonssymptomer.
Mindre lys, men gladere
Det mest overraskende var geografien. Resultatene snudde opp ned på antagelsen om at lys er alt.
Jo lenger nord folk bodde – og jo mer ekstrem mørketida var – desto mer positive var holdningene deres til vinteren.
Å legge merke til lyspunktene – enten det er nordlys, stjerner eller gatelys – hjelper hjernen med å fokusere på det positive ved årstiden.
Foto: Kari LeibowitzInnbyggerne på Svalbard, som lever i totalt mørke døgnet rundt, hadde den mest positive innstillingen av alle. Mens folk sørpå oftere klaget på været, snakket folk i mørketidsbyene om «kos», «vakkert lys» og en tid verdt å glede seg til.
Sitter det i hodet?
Funnene tyder på at det ikke bare er biologien som avgjør hvordan vi har det. Det handler vel så mye om hvilken linse vi ser verden gjennom:
Hvilken linse ser du mørketida gjennom?
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
Studien viser at de som klarte å se verdien i mørketida, hadde det langt bedre mentalt.
Når sola er borte, tar andre farger over. Det rosa og blå lyset over isen er typisk for polarnatten, og forskerne mener vi bør nyte dette synet i stedet for å vente på sola.
Foto: Kari LeibowitzDet betyr ikke at vi skal ignorere at mangel på lys påvirker oss fysisk. Men måten vi møter endringen på, kan dempe slaget.
– Ikke sykeliggjør trøtthet
Førsteamanuensis Ida Solhaug ved Institutt for psykologi på UiT, mener vi kan lære noe av dette.
Hun advarer mot å tro at man er syk bare fordi man er trøtt i desember.
– Vinterdepresjon kan bli et ord som sykeliggjør noe som er helt naturlig når det blir mørkt: at vi blir litt mer trøtte, sier Solhaug.
Det trenger ikke være en lang ekspedisjon for å få effekt av å være ute. Førsteamanuensis Ida Therese Solhaug ved Institutt for psykologi på UiT har kledd seg godt og funnet roen på en benk med lykt og varm drikke i vinterkvelden.
Foto: Julie BendiksenI stedet for å kjempe imot, ber hun oss akseptere mørket:
– Det er ikke så farlig om du kjenner deg litt ekstra trøtt. Tillat et lavere tempo, tenn lysene, og vær grei med deg sjøl og de rundt deg.
Men hun har også en oppfordring: Ikke bli sittende inne hele tiden.
– Dørstokkmila er ofte verst. Bare ta på deg varme klær og kom deg ut. Det føles nesten alltid bedre enn du tror, sier Solhaug.
Hvordan holder du humøret oppe i mørket?
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
Slik lurer du vinterhjernen
Forskerne understreker at klinisk depresjon er alvorlig og krever behandling. Men for alle oss andre som bare kjenner på den vanlige vintertrøttheten, har ekspertene i nord fem konkrete råd:
1. Slutt å delta i «klagekoret» ved kaffemaskinen. Hvis alle snakker om hvor fælt mørket er, blir det en sannhet. Prøv å nevne det som faktisk er fint.
2. Finn en aktivitet du elsker som bare kan gjøres nå. Om det er skiturer eller peiskos spiller ingen rolle, så lenge det gir deg noe å glede deg til i stedet for å bare vente på våren.
3. Du trenger ikke sol for å få effekt av dagslys. Selv det blå skumringslyset hjelper hjernen å holde døgnrytmen.
4. Kom deg ut, uansett vær. Husk at «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær». Kler du deg godt og tvinger deg ut, slipper du følelsen av å være innesperret.
5. Det er lov å sove litt mer. Det er lov å gjøre litt mindre. Ikke se på trøttheten som et nederlag, men som en naturlig pause kroppen trenger.
Hei!
Takk for at du leste saken.
Har du sett noe som burde vært fortalt? Noe du lurer på, reagerer på – eller bare tenker at vi burde vite om?
Publisert 30.12.2025, kl. 11.03



















English (US)