Gladnyhet fra havet: Plastsøppelet halvert enkelte steder

– De første årene fant vi enorme mengder plast.

Liv Marit Toverud i Oslofjorden friluftsråd er på Akerøy i Hvaler-skjærgården. Her har fagfolk hentet ut presise søppeldata i en tiårsperiode.

Øya er en målestrand, såkalt Ospar-strand, for plastsøppel. En gang i året renser de strendene helt og registrerer mengdene de finner.

Men siden 2018 har hun og de andre strandrydderne kommet over mindre engangsplast som plastbestikk, Q-tips, plastflasker med fast eller løs kork og ulike typer emballasje.

Også i resten av Nordøst-Atlanteren har plastfunnene gått betraktelig ned de siste årene.

Halvering hos Skjærgårdstjenesten

NRK har også hentet inn tall fra Skjærgårdstjenesten, som henter søppel fra øyer i Østfold og Vestfold. Der har nedgangen vært på cirka 50 prosent.

Stranda på Akerøya er en av totalt seks Ospar strender i Norge og det eneste målepunktet i Oslofjorden.

Funnene her utgjør 56 prosent at alle registreringer i Norge.

Tendensen på Hvaler er klar, plastforurensingen i Ytre Oslofjord har gått ned de siste årene.

Går ned også i EU

Osparsamarbeidet stammer fra Oslo-Paris avtalen. I hele Nordsjøområdet gjøres det registreringer. Også her er det registrert mindre plast på strendene.

Det er likevel ikke bare funn langs strendene som registreres. Den «plast-glade» sjøfuglen havhesten er også undersøkt.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) analyserer hvert år mageinnholdet hos
havhestene.

Forskere registrerer mengden plastbiter i magesekken til Havhesten

– Havhesten plukker opp flytende plast fordi den forveksler det med mat, og blir derfor en god indikator på hvor mye plast som finnes i havoverflaten, sier direktør i Miljødirektoratet Hilde Singsaas.

Ospar-konvensjonen har et mål om at færre enn 10 prosent av fuglene skal ha mer enn 0,1 gram plast i magen.

Fortsatt en stor jobb å gjøre

Tall fra Miljødirektoratet for områdene Hvaler, Fredrikstad og Moss viser at det ble ryddet 29 tonn plast fra områdene i 2023.

Det er med andre ord fortsatt enorme mengder plast i havet.

– Nivåene er fortsatt altfor høye og dermed en påminnelse om at vi må fortsette innsatsen for å redusere plastforurensningen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Fra 3. juli 2021 ble en rekke engangsprodukter av plast forbudt i Norge og EU for å redusere forsøpling.

Forbudet gjelder produkter som bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner, ballongpinner og matbeholdere eller kopper av isopor.

– Forbudet har hatt en virkning. vi har også fått klarere krav til merking av produkter som inneholder plast, som gjør at folk ser hva de ikke kan kaste i naturen, forteller Singsaas i Miljødirektoratet.