Giske: - Vil tilbake for å få innflytelse

2 weeks ago 14



Kortversjonen

  • Trond Giske vender tilbake til rikspolitikken for å få makt og gjenopprette Arbeiderpartiets tillit blant velgerne.
  • Han mener at Ap må adressere saker som strømpris, boligpriser og distriktspolitikk.
  • Giske kritiserer regjeringens politikk på elektrifisering og mener Ap må ta styringen over strømmarkedet.
  • Han etterlyser respekt for vanlige folk og forståelse for unges ambisjoner.

– Skal vi gjenreise partiets tillit i folket må vi snakke om det som angår dem i hverdagen. Vi må gi svar som folk tror på. Jeg opplever et sterkt ønske for at vi skal ta styringen tilbake over samfunnsutviklingen, sier Giske (58) til VG.

VG møter ham på et bakeri på Grünerløkka i Oslo, ikke langt fra der han bor.

Giske sier det er altfor mange saker hvor Ap og regjeringen har kommet for sent på banen, etter at andre partier har gått foran eller at folk har gjort opprør.

– I tillegg er det for mange samfunnsproblemer hvor svaret er at dette kan vi ikke gjøre noe med eller bare at dette er noe vi skal følge nøye med på.

Han eksemplifiserer:

  • Strømprisen.
  • Uoverkommelige boligpriser i storbyene.
  • Fraflytting fra distriktene og sentralisering.
  • 54 milliarder til nytt regjeringskvartal.
  • Nedlegging av akuttberedskap og fødeavdelinger.

– Folk sier ifra, i Lofoten eller Kristiansund og andre steder, men svaret er at det ikke er noe politikere rår over. Sier du det mange nok ganger, så slutter folk å bry seg om politikk, i hvert fall vår politikk, og de slutter å stemme og slutter å stemme på oss.

– I kommunevalget i fjor satt 1,6 millioner velgere hjemme. Høyre fikk 700.000 stemmer og Ap 600.000. Det var altså en million mer som satt hjemme enn som stemte på Ap. Veldig mange var folk som hadde stemt på oss tidligere.

 Bjørn Haugan / VGGiske viser veien han mener Ap bør gå. Foto: Bjørn Haugan / VG

– Politikken har abdisert fra for mange områder. Vi og venstresiden rammes spesielt, fordi vårt prosjekt har vært å forandre og forbedre samfunnet med politikk. Folk opplever at det ikke skjer. Da må vi ta styringen tilbake.

– Rundt to tredjedeler av velgerne som har forlatt dere og gått til andre partier, har gått til sentrum og høyre: Er årsaken at regjeringen gjennom skattepolitikken har skapt sterke reaksjoner ute i bedriftene som rammes, hvor mange eiere har flyttet ut?

– Min erfaring som næringsminister i fire år, er følgende: Næringslivet lever godt med ganske høye skatter i og med at vi har en stor offentlig sektor. Det reduserer kostnader for dem og arbeidstakerene, gjennom gratis helsetilbud og utdanning, samferdsel og andre tjenester. Det er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.

Han sier han skjønner deler av frustrasjonen fra næringslivsledere.

– Næringslivet har et berettiget og legitimt krav, som jeg opplever er det aller viktigste; og det er forutsigbarhet. Når de skal gjøre en investering, regner de på det og finner ut at dette kan de bære. Da er det viktig at skattevilkår og andre rammevilkår er forutsigbare, og at endringene varsles i god tid og kommer gradvis. Der har vi noe å gå på, for å si det slik.

– Det er en kraftig kritikk av regjeringens endringer blant annet av lakseskatten, som ble tredd ned over en næring?

– Jeg er for at laksenæringen skal bidra mer. De har gigantiske overskudd og historisk fikk de oppdrettstillatelsene altfor billig.

– Men, sier han:

– Også næringens hovedønske er forutsigbarhet. Jeg mener regjeringen har vært uheldig med noen av disse prosessene.

 Bjørn Haugan / VGElise bak disken hos Godt Brød på Grünerløkka lokker med brownies. Foto: Bjørn Haugan / VG

Så er det en ting til som han mener er viktig.

– Vi må gjenreise respekten for vanlige folk med praktiske jobber. Vi ser det i hele Europa og USA; folk med vanlige jobber, som ikke har høyere utdanning eller flott tittel, opplever at de ikke blir lyttet til eller tatt på alvor. Det er en underliggende strømningen som bidrar til støtten til Trump i USA og høyrepopulismen i Europa.

– Vi må vise det

Han sier det er fare på ferde.

– Ja, fordi dette har vært en kjernegruppe for Arbeiderpartiet. Vi skal ikke bare si at vi er et parti for vanlige folk, vi må vise det. De skal møtes med like stor respekt som de med høyere utdanning og «fine» titler.

– I ditt partilag – Nidaros – ser det ut som om gjennomsnittsalderen er 60 pluss. Du er selv oppe i velvoksen alder: Tror du at du/dere kan nå frem med dette budskapet til de unge som nå rømmer til Frp?

– Vi har mange eldre, men også mange unge. Halvparten av partimedlemmene i Trondheim Ap under 30 år, er i Nidaros.

Giske sier at venstresiden ikke i sterk nok grad oppleves å heie på unges ambisjoner og mål i livet.

– Opplever en 20-åring i dag at det er Ap som leverer det som skal til for at de skal nå målene sine eller opplever de at vi står der litt med pekefingeren og forteller dem hva som er rett å gjøre og mene, spør han:

– Det kan nok hende vi ikke leverer godt nok for dem.

 Bjørn Haugan / VGGiske har som de fleste begynt å tenke på hvem som skal få hvilke julegaver. Foto: Bjørn Haugan / VG

Siterer Stoltenberg

Giske har sagt at han er uaktuell som statsminister og at han støtter den sittende statsministeren.

– Men blir det rødgrønt flertall, er du ikke fremmet for å bli statsråd?

– Jeg har hele tiden holdt på at jeg snakker om sak, ikke person.

Men han legger til:

– Jeg vil tilbake i politikken igjen for å få innflytelse. Jens Stoltenberg har sagt det klokt: «Jeg er veldig skeptisk til politikere som ikke er opptatt av makt. Hva er de da i politikken for?» Jeg ønsker å slåss for de sakene jeg brenner for og da må man ha innflytelse.

– Kan Støre klare å løfte partiet frem til valget?

– Jeg har tillit til den sittende ledelsen og kommenterer ikke person.

Hva er den viktigste årsaken til Aps lave oppslutning?aPolitikkenbPartiledelsencIngen av delene

– Hvordan skal dere snu trenden som har brakt dere ned på 16-tallet på målinger og Frp på over 24?

– Jeg vet det ikke er lett og jeg vet også at regjeringen gjør veldig mye bra, med blant annet billigere barnehager og SFO, som hjelper veldig mot fattigdom. Men noe står åpenbart i veien for oppslutningen, da er det vi som må endre oss.

– Hvordan?

– Vi må eksempelvis ta styringen tilbake over strømmarkedet.

– Hvordan?

– Vi må regulere utenlandshandelen med kraft, ellers får vi tyske priser i Norge. Det er mulig at vi må reforhandle noen punkter i EØS-avtalen og avtalene knyttet til kablene til kontinentet.

– Det kommer ikke til å bli lett?

– Vi har snakket lenge om å utnytte handlingsrommet. Ingen av de avtalene er hugget i stein. Det er menneskeskapte avtaler som det er mulig å reforhandle.

 Bjørn Haugan / VGHan sier at Ap må løfte blikket og skape håp inn i en moderne og usikker verden. Foto: Bjørn Haugan / VG

– Kan ikke fortsette

Han trekker også frem boligmarkedet.

– Vi må gjøre noe aktivt med boligprisene. Nå skal folk få låne mer penger ved at egenkapitalkravet reduseres. Det er fint, men det er ikke det som får boligprisene ned. Det som må til, er massiv bygging av rimeligere boliger og å stoppe flyttestrømmen til byene: 10.000 flytter til Oslo hvert år, 3000 til Trondheim. Det kan ikke fortsette.

– Det er forferdelig vanskelig å snu en flyttestrøm og det vil koste?

– Ingen sier at det vil bli lett, men det var jammen ikke lett å bygge velferdsstaten heller. Eller da vi i 1947 presenterte stortingsmeldingen om folketrygd. Det tok 20 år før den var på plass, men man hadde visjoner og satte mål. Vi - altså Ap - fortalte hvilket samfunn vi ønsket å skape.

Lysende stjerne?  Foto: Bjørn Haugan / VGLysende stjerne? Foto: Bjørn Haugan / VG

Han sier det handler om å prioritere.

– I dag sitter vi litt maktesløse og ser på utviklingen på en del områder, i stedet for å gjøre noe med det. De klarte å bygge velferdsstaten etter krigen. Det er mye lettere nå, med oljefond og masse kompetanse i befolkningen; vi har alle muligheter.

Mot Melkøya-strøm

Giske hopper videre til strømprisen.

– Vi må ta styringen og gjøre det som er fornuftig og sikre folk og bedrifter ren og rimelig strøm. Da må vi legge bort store elektrifiseringsprosjekter, hvor sokkelen eller Melkøya, skal forsynes med strøm fra land. Eller store datasenter som skal bruke en stor del av norsk strømproduksjon.

Ord og uttrykk i denne saken

Rikspolitikk

Dette refererer til den nasjonale politikken i et land, som omhandler saker som påvirker hele landet, i motsetning til lokal eller regional politikk.

Helseforetak

Dette er organisasjoner som er ansvarlige for å tilby helsetjenester i Norge, eid av staten.

Akuttberedskap

Dette refererer til systemer og ressurser som er på plass for å håndtere akutte medisinske situasjoner og nødssituasjoner raskt og effektivt.

Fraflytting

Dette betyr at folk flytter bort fra et område, ofte på grunn av mangel på jobber eller tjenester, noe som kan føre til at området blir mindre befolket.

Næringsminister

Dette er en regjeringsposisjon som har ansvar for næringslivspolitikk, inkludert handel, industri og økonomisk utvikling.

Forutsigbarhet

Dette betyr at noe er stabilt og kan forventes å fortsette på samme måte, noe som er viktig for planlegging og investeringer.

Lakseskatten

Dette er en skatt som pålegges oppdrettsnæringen i Norge, spesielt rettet mot de som driver med lakseoppdrett, for å sikre at de bidrar økonomisk til samfunnet.

EØS-avtalen

Dette er en avtale mellom EU-landene og tre av EFTA-landene (inkludert Norge) som gir disse landene tilgang til EUs indre marked.

Klimakvoter

Dette er tillatelser som gir en bedrift rett til å slippe ut en viss mengde klimagasser, og de kan kjøpes og selges på et marked for å oppmuntre til reduksjon av utslipp.

Elektrifisering av sokkelen

Dette refererer til prosessen med å bruke elektrisitet fra land for å drive olje- og gassplattformer på den norske kontinentalsokkelen, i stedet for å bruke forurensende fossilt brensel.

Read Entire Article