Gimle: Bevar verdifull nærnatur!

Vi prøver ikke å stanse idretten – vi prøver å stanse ødeleggelsen av unik natur. Det som stemmer, er at det er stort engasjement for å få planene endret, slik at unge som vil spille sandvolleyball, eller elever som vil konkurrere i OL, skal kunne realisere drømmen uten samtidig å ødelegge livsgrunnlaget til sjeldne, viktige og svært truede insekt- og plantearter, og leveområdet til arter som er vanlige, men som står i vare for å bli sjeldne fordi vi bygger naturen ned bit for bit. Samtidig ødelegger vi da muligheten for folk flest til å nyte et kjært grøntområde, og mister verdifulle naturopplevelser i hverdagen vår.

En hall for sandvolleyball som angivelig vil produsere spillere i toppsjiktet, kan legges på allerede eksisterende grått (utbygget og asfaltert fra før) areal. Ved å legge parkeringsplasser under bakken, bygge i høyden og tenke kreativt rundt disponering av det som er tilgjengelig fra før, slipper man å rasere verdifulle områder som er av uvurderlig betydning for mennesker og andre arter.

Vi kan for eksempel prioritere å legge sandvolleyballbanene på grusbanen som allerede er etablert i området siden det angivelig haster så voldsomt å få akkurat disse planene realisert, og så kan vi forkaste planene om en ny fotballbane som ødelegger blomsterenga. Det handler om å prioritere, og vi må faktisk prioritere naturen. Mister vi naturen, mister vi livsgrunnlaget vårt.

For blomsterengen og skogen på Gimle er uerstattelig for de organismene som bor der og for oss som er glad i området. I denne fine lille skogen kan man billedlig talt vaske av seg hverdagens stress og press når man sykler, går eller jogger gjennom. De som er observante, vil ha gleden av å se fugl, pinnsvin og mange insekter her. I løpet av en juninatt i sommer, ble 99 sommerfuglarter observert og registrert i sumpskogen av medlemmer i Norsk entomologisk forening. Tenk, så mange som 99! Og dette på en ganske kald natt, hvor forholdene ikke var optimale. Går man en sensommerkveld gjennom blomsterengen som er en rest etter det gamle åpne kulturlandskapet i området, puster man inn dufter og lar øye boltre seg i farger man ellers ikke opplever i tettbygd strøk.

Dette er ikke bare folkehelse i praksis – forskning viser at nettopp de bynære grønne lungene kan avhjelpe problemer som angst og depresjon. Relevant, når fylket vårt har en av de høyeste andelene ungt utenforskap i landet?

Selv om sommeren i år har skuffet mange med fravær av nye varmerekorder, har vi ingen garanti for at fremtiden ikke bringer ekstrem tørke og varme igjen og igjen, mer og mer intenst. Da er det nettopp trærne som gir et kjølig og levelig lokalt klima, i stedet for asfalt og betong som lagrer varme lenge etter at solen er gått ned. Skog og vegetasjon tar unna overvann når det er flom og kraftig nedbør. Relevant, når kjellerne på Lund nærmest årlig oversvømmes av mere og flere voldsomme vannmengder?

At «kun» en tredjedel av skogsområdet må vike i bystyrets planer, skjuler en overhengende fare for at utbygging vil drenere og endre det som blir igjen av den lille sumpskogen. Denne skogen har gjennom 70 år fått utvikle seg fritt, og er nå et viktig økosystem i området. Her hekker sjeldne fuglearter, slik som dvergspett og gulsanger. Her søker pinnsvinet føde når tørken krymper matfatet. Det er derfor planene om utbygging må gis såkalt oppsettende virkning, slik at utbygger ikke kan gjennomføre uopprettelige tiltak i området før klagene på vedtaket er grundig behandlet.

Det at blomsterengen er leveområde for insekter, som igjen er mat for sårbare fuglearter, viser oss så tydelig det vidunderlige i en natur som henger sammen og som er så uendelig variert, rik og givende, hvis den får fortsette å eksistere. Nettopp det at den lille skogen grenser til blomsterengen, gir visse insektarter som trenger både blomstereng med pollen, og nektar til mat, og en fuktig skog der insektlarvene kan leve, en unik mulighet til å klare seg.

Det er derfor de vedtatte planene om å redusere arealet av skogen og avbøte nedbygging blomsterenga med å etablere flekker med blomstereng andre steder (noe som i seg selv er tidkrevende, dyrt og vanskelig) fremstår som en svært dårlig løsning, gitt all fagkunnskapen vi har om en natur i krise der vi vet at den viktigste årsaken er at natur bygges ned.

Å la Gimleskogen og blomsterenga stå urørte blir på alle måter det billigste, mest effektive alternativet for å sikre biologisk mangfold, god folkehelse og flomvern.

Fagrapporten for biologisk mangfold fra Rambøll frarådet nedbygging av skogen og blomsterenga fordi konsekvensene ville bli for store. Nå setter vi vår lit til at kommunen opptrer med klokskap og legger planene i bero. Deretter må vi stole på at Statsforvalteren skjøtter sitt verv med omhu, og behandler klagene som er kommet inn, på en ordentlig og faglig forsvarlig måte. Planene om ødeleggelse av skog og blomstereng, må sendes i retur for forbedring!