Georgia er i ferd med å bli en autoritær ettpartistat som danser etter Russlands pipe

Hundrevis av demonstranter er så langt fengslet, og mange av dem er også blitt utsatt for grov vold, skriver Erika Fatland. Bildet er fra en demonstrasjon utenfor parlamentet i Georgias hovedstad Tbilisi i fjor. Foto: Zurab Tsertsvadze, AP/NTB

Georgia er i ferd med å bli en autoritær, russlandsvennlig ettpartistat, men hverken folket eller presidenten har gitt slipp på drømmen om EU.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Bortsett fra minusgradene og den iskalde nordavinden er det som om tiden har stått stille i Tbilisi. Daglig marsjerer fortsatt tusener av demonstranter, drapert i hvite og røde georgiske flagg eller EUs gule stjerner, mot parlamentet for å protestere mot det stadig mer autoritære regjeringspartiet Georgisk drøm.

Som i Ukraina i 2013 står valget mellom EU og Russland, og regjeringen og folket trekker i hver sin retning.

EU på vent til 2028

I vår protesterte georgierne innbitt mot innføringen av den såkalte «fremmed agent»-loven, en blåkopi av den russiske loven som tvinger organisasjoner som får støtte fra utlandet, til å registrere seg som fremmede agenter. Loven ble til slutt banket gjennom av Georgisk drøm, og de voldsomme protestene døde ut.

Demonstrantene knyttet i stedet alt håp til parlamentsvalget i oktober. Den splittede opposisjonen klarte å samle seg rundt en felles plattform, utformet av den uavhengige presidenten Salomé Zourabichvili.

Selv om de fleste meningsmålinger tydet på at opposisjonen samlet ville vinne valget, vant likevel Georgisk drøm med nesten 54 prosent av stemmene.

Georgisk drøm styres i praksis av oligarken Bidzina Ivanishvili, som skapte sin enorme formue i Russland på 1990-tallet.

Valgobservatører har pekt på utbredt valgfusk, ikke ulikt det man ser under valgene i Russland, og EU har bedt om at det holdes nyvalg. Georgisk drøm har svart med å fryse samtalene om EU-medlemskap frem til 2028.

Ingen julestemning i Tbilisi

Georgia er gradvis gått over til et parlamentarisk styresett. Lørdag valgte for første gang parlamentet, det vil si Georgisk drøm, ny president: tidligere Manchester City-spiss Mikheil Kavelashvili. Demonstrantene spilte fotball utenfor parlamentet og viftet med røde kort og universitetsdiplomer i protest mot eks-fotballspilleren, som ikke har høyere utdannelse eller andre formelle kvalifikasjoner.

Ifølge partioligarken Ivanishvili er den nye presidenten til gjengjeld «en fantastisk ektemann og firebarnsfar».

Lørdag kveld skulle ordføreren i Tbilisi, Kakha Kaladze, tenne den enorme julegranen foran parlamentsbygningen, en slags offisiell feiring av den nye presidenten. Den regjeringsvennlige ordføreren – som for øvrig også er tidligere fotballspiller – hadde oppfordret statsansatte og støttespillere av Georgisk drøm til å ta med seg barna og møte opp til julehøytidelighetene.

Opprørspolitiet møtte mannsterkt opp, klar til å rydde unna demonstrantene, men regjeringstilhengerne var for få og demonstrantene for mange. Seremonien ble avlyst, og julegranen ble stående utent.

Strammer grepet

De utente julelysene var en ørliten seier for demonstrantene, som siden slutten av november har måttet utholde pepperspray, tåregass, vannkanoner, brutal politivold og tilfeldige arrester. Hundrevis av demonstranter er så langt blitt fengslet, og mange av dem er også blitt utsatt for grov vold.

Opposisjonspolitikere er blitt oppsøkt i hjemmene sine, arrestert og banket opp. Også mange journalister er blitt utsatt for målrettede angrep.

I forrige uke vedtok Georgisk drøm nye lover for å få bukt med demonstrantene. De forbød bruk av ansiktsmasker og mer enn tidoblet bøtene for ulike forseelser, som bruk av laser eller blokkering av veier.

I tillegg ble det vedtatt at politiet står fritt til preventivt å arrestere personer som de mistenker kan komme til å begå fremtidige lovbrudd. Georgia er i ferd med å bli en autoritær ettpartistat som danser etter Russlands pipe.

Men folket ser vestover. Rundt 80 prosent av befolkningen er tilhengere av EU-medlemskap.

Håp og kampvilje

70 år gamle Madlena Chilachava trosset minusgradene i Tbilisi og demonstrerte som vanlig foran parlamentet søndag kveld. Her har hun stått hver eneste kveld siden valget i oktober.

«Jeg er her for å støtte de unge», fortalte hun. «Jeg vil ikke at Georgia skal bli som Russland.»

Chilachava flyktet selv fra utbryterrepublikken Abkhasia på 1990-tallet. Moren, ektemannen og sønnen ble drept av russiske soldater under krigen. Russland kontrollerer i dag i praksis både Abkhasia og Sør-Ossetia, i alt 20 prosent av Georgias territorium.

«Georgia er i ferd med å bli et diktatur, men vi kjemper imot», opplyste en annen demonstrant – den 29 år gamle psykologen Giorgi Vachnadze. Tidligere i høst sa han opp jobben for å demonstrere på fulltid: «Vi kommer ikke til å gi oss. Hvordan skal jeg ellers kunne fortsette å bo i dette landet?»

Avgjørende romjul

Ifølge en ny meningsmåling støtter to tredjedeler av Georgias befolkning demonstrasjonene. Det nærmeste demonstrantene kommer en samlende figur, er den nåværende presidenten, Salomé Zourabichvili, som er sterkt kritisk til Georgisk drøm.

Den franskfødte 72-åringen er nærmest blitt en morsfigur for demonstrantene, men hun er hverken en opposisjonsleder eller en revolusjonsleder.

Zourabichvili vedkjenner seg ikke valgresultatet og har derfor varslet at hun kommer til å nekte å gå av 29. desember, da hun etter planen egentlig skal gå av. Georgisk drøm har fjernet den ettårige immunitetsperioden som tidligere presidenter har nytt godt av, og har mer enn antydet at Zourabichvili risikerer å bli arrestert.

Snart er det juleferie, også i ortodokse Georgia. Kanskje dør demonstrasjonene langsomt ut, slik de gjorde i vår. Men det skal bare en liten gnist til før situasjonen ser helt annerledes ut. Dagene før nyttår blir avgjørende.

Georgia befinner seg på et vippepunkt, og utfallet angår oss alle.

Norge bør innføre sanksjoner

EUs forsøk på å innføre sanksjoner mot navngitte medlemmer av Georgisk drøm ble som ventet blokkert av Ungarn og Slovakia. Nå planlegger unionen visumrestriksjoner rettet mot georgiske diplomater.

USA har for lengst innført visumrestriksjoner for prominente medlemmer av Georgisk drøm og planlegger ytterligere økonomiske sanksjoner.

Ukraina har også innført målrettede sanksjoner. Det samme har de baltiske landene, blant annet mot partioligarken Bidzina Ivanishvili.

I Norge er oppslutningen stor rundt militær støtte til Ukraina. Russlands krig mot Vesten og mot nabolandene foregår imidlertid ikke bare på slagmarken. Norske myndigheter burde gå foran med et godt eksempel og innføre sanksjoner mot Ivanishvili og andre toneangivende medlemmer av Georgisk drøm, som det siste året har hevet seg over demokratiske prinsipper og ført Georgia i stadig mer autoritær retning.

Sjansen for at Georgias rikeste mann planlegger norgesferie neste år, er naturligvis liten, men symboleffekten vil uansett være stor.