Generasjon Z er blitt eksperter i selvdiagnostikk og grensesetting, men ikke i utholdenhet

Kanskje må vi gjenoppdage en gammel sannhet: at man ofte føler seg bedre av å gjøre noe – ikke av å slippe unna, skriver Sarah Frostmo Faraj. Foto: Alta Dar

Når vanlige krav oppleves som overveldende, er det kanskje ikke fordi arbeidslivet er blitt for hardt, men fordi vi er for dårlig forberedt.

Sykefraværet i Norge øker. Det er ingen bombe. Men det som virkelig burde få oss til å sperre opp øynene, er at økningen har vært størst blant de yngste i arbeidslivet. Ifølge Nav-tall fra 2024 økte sykefraværet blant 25-29-åringer – og hele 30 prosent av fraværet skyldtes psykiske lidelser. Dette skjedde i aldersgruppen der vi vanligvis er på vårt mest energiske og arbeidsføre.

Hva gjør at stadig flere unge voksne sliter med å stå i helt vanlige jobbhverdager?

Forskjell på å være syk og å være sliten

Selv er jeg 27 år, altså generasjon Z. Jeg er vokst opp i et hjem med tydelige krav og solid arbeidsmoral. Faktisk er jeg fortsatt mer redd for å si til mamma enn til sjefen min at jeg er syk.

Når jeg sa at jeg ikke følte meg helt i form da jeg var liten, fikk jeg ikke beskjed om å legge meg – jeg fikk beskjed om å dra på skolen og at «de får heller sende deg hjem hvis du er så dårlig».

Det høres kanskje brutalt ut, men vet du hva? 90 prosent av gangene ble jeg værende hele dagen og innså at jeg ikke var så syk likevel.

Den lærdommen har jeg tatt med meg videre. Det er forskjell på å være syk og å være sliten. Og jeg tror helt ærlig at mange blir bedre av å dukke opp – ikke av å sitte hjemme og kjenne etter.

Konstant budskap om å «kjenne etter»

La meg være krystallklar: Jeg snakker ikke om dem som virkelig er syke. Vi skal være stolte av at vi har et system som tar vare på folk når livet butter. Men jeg er bekymret for at dette systemet også fanger opp mange som kunne klart seg dersom terskelen for fravær var høyere – eller arbeidsmoralen sterkere.

Det handler om holdninger. Vi er vokst opp med et konstant budskap om å «kjenne etter» og «ta pauser». Det er bra – til en viss grad. Men jeg tror det er gått for langt. Generasjon Z er blitt eksperter i selvdiagnostikk og grensesetting, men ikke i utholdenhet. Når vanlige krav oppleves som overveldende, er det kanskje ikke fordi arbeidslivet er blitt for hardt, men fordi vi er for dårlig forberedt.

Sosiale medier spiller også inn. Når unge daglig ser influensere som viser glansbilder av lett suksess og luksus uten å vise innsatsen bak, blir det vanskelig å akseptere at ekte arbeid krever tid og tålmodighet.

Jeg mener at vi bør ha aldersgrenser på sosiale medier, fordi denne digitale kulturen gradvis undergraver både arbeidsmoralen og forventningene til livet.

Individet må tilpasse seg arbeidslivet

Jeg ser at mange i min generasjon tenker på jobb som noe som skal gi mening, passe perfekt og helst ikke koste for mye. Men arbeidslivet er ofte krevende, tidvis kjedelig og fullt av ansvar. Og det er helt greit. Du blir ikke syk av det.

Når myndighetene oppfordrer arbeidsgivere til å være rause med unge som sliter, er det godt ment. Men raushet må ikke bli et synonym for lave forventninger. Arbeidslivet kan ikke alltid tilpasses individet – individet må også tilpasse seg arbeidslivet.

Kanskje handler det ikke om at vi er blitt latere, men at vi har lært at motgang alltid er et faresignal. At hvis du føler deg uvel, så er du syk.

Kanskje må vi gjenoppdage en gammel sannhet: at man ofte føler seg bedre av å gjøre noe – ikke av å slippe unna.