Gazakrigen truer hele Midtøsten

GJESTEKOMMENTAR: Lørdag 20. juli bombet Israel Jemen for første gang. Angrepet var et svar på en rekke angrep mot Israel, gjennomført av den jemenittiske Houthi-militsen.

«Houthi-militsen er vanskelig å forholde seg til. Men som regional supermakt har Israel faktisk noen valg,» skriver Eirik Kvindesland Foto: Abir Sultan / AP

Siden Gaza-krigen brøt ut i oktober 2023 har Houthiene skutt droner og missiler mot Israel, samt angrepet lasteskip i Rødehavet, mange av dem tilknyttet Israel. Beskjeden fra Jemen har vært klar nok: «Stopp krigen mot palestinerne på Gaza, så stopper vi angrepene mot Israel».

Denne gang nådde en av militsens droner helt fram til Tel Aviv, traff et leilighetsbygg og drepte en mann. Israel svarte med mange gangers styrke og bombet havnebyen Hodeida langs rødehavskysten. De traff store drivstofflagre som gikk opp i flammer, samt lastekraner og annen sivil infrastruktur. Hodeida er det nordlige Jemens eneste fungerende havn og angrepet vil antagelig ha store humanitære konsekvenser for et allerede fattig land. Derfor var meldingen fra Israel heller ikke til å ta feil av: «Ikke kødd med oss. Vi gjør akkurat som vi vil, også med sivile.»

Herskerne over Nord-Jemen

Siden oktober i fjor er det mange som har klødd seg i hodet over Jemen. Hva har dette lutfattige landet sør på Den arabiske halvøy med Palestina/Israel å gjøre? Og hvordan i all verden fikk Houthi-militsen evnen til å angripe Midtøstens største militærmakt?

Houthi-militsen slo seg opp i 2014 da de tok kontroll over Jemens hovedstad Sana’a. Landet hadde da vært i borgerkrig siden 2011, da Den arabiske våren styrtet daværende diktator Ali Abdullah Saleh. Sentralregjeringen, støttet av vestlige land og Saudi-Arabia mistet raskt kontrollen. Houthi-bevegelsen, offisielt kjent som Ansar Allah, spredte seg og tok etter hvert kontroll over store deler av landet. I dag er de i praksis herskere over hele Nord-Jemen. I tillegg har de en viss kontroll over Jemens havområder, og kan dermed true verdenshandelen som seiler gjennom Rødehavet.

Historien

Så vidt vi vet var borgerkrigen på 1960-tallet siste gang Israel involverte seg i Jemen. Da støttet Israel konservative krefter sammen med Saudi-Arabia for å hindre framveksten av et nytt republikansk styre. Støtten besto av israelske våpen og matforsyninger, sluppet fra luften for å styrke geriljakrigerne. På 1950-tallet fløy dessuten det israelske militæret omtrent 50.000 jemenittiske jøder ut av Jemen for bosetting i Israel. Bombingen av Hodeida forrige uke var derfor ikke første gang det israelske flyvåpenet tok turen, 2000 kilometer sørover lands Rødehavet og inn over fjellandet Jemen.

Houthi-bevegelsen er en moderne sjiaislamsk opprørsbevegelse. De har en viss støtte fra Iran, og et sterkt antiimperialistisk budskap rettet mot USA og Israel. Saudi-Arabia har forsøkt å bombe dem i senk de siste årene, men til ingen nytte. Tvert imot har Houthi-bevegelsen styrket seg og befestet grepet i Jemen. Derfor så de antagelig Gaza-krigen som en mulighet til å vise fram sin styrke. Samtidig finnes det mye solidaritet med palestinerne blant vanlige jemenitter. Dette er to folk som har fått kjenne på vestlige bomber, droner og raketter gjennom hele 2000-tallet.

Det stopper neppe her

Og jammen fikk Houthiene vist seg fram. Dronen som traff Tel Aviv forrige uke fløy fra fjellene i Jemen, over Rødehavet, gjennom Eritrea, Sudan og Egypt før den entret israelsk luftrom fra Middelhavet i vest. Dermed gikk den gjennom et av verdens mest avanserte radarsystemer. Israel kunne nok lett skutt den ned, men har skyldt glippen på «menneskelig feil». Like fullt, ikke mange opprørsmilitser kan prestere noe sånt. At dronen var av iransk opphav sier også sitt.

Amerikanske styrker i Rødehavet har så langt beskyttet Israel mot angrep fra Jemen. Men det var ikke nok. Med angrepet på Hodeida gikk Israel direkte inn selv, og utvidet dermed sin operasjonsradius. Men det vil neppe stoppe der, og mye tyder på at konflikten med Houthiene vil eskalere og fortsette. Allerede på søndag 21. juli skjøt Houthi-militsen nye raketter mot Israel som ble skutt ned av landets rakettforsvar, sør for byen Eilat.

Enda et land?

Det peker på noen langsiktige problemer. Israels krig på Gaza-stripen går svært dårlig og kommer med enorme humanitære tap. Samtidig utfører israelske jagerfly regelmessige luftangrep langt inn i Libanon og Syria, både for å hindre våpenleveranser til fiendtlige militser, men også for å avskrekke Iran. Nå kan Jemen bli enda et land hvor Israel regelmessig bomber for å trygge sine kortsiktige sikkerhetsinteresser.

Med unntak av Gaza, er alle disse angrepene «halvkriger». De er ikke åpne erklærte kriger, med klare mål. Men som krigen mot Hamas på Gaza er de alle «endeløse» og har ikke definerte langsiktige mål fra Israels side. Attpåtil bruker israelerne her «dumme» bomber på det som egentlig er svært komplekse politiske problemstillinger.

Houthi-militsen er vanskelig å forholde seg til. Men som regional supermakt har Israel faktisk noen valg. Ingen vil ha storkrig i Midtøsten, og stormaktene vil støtte de fleste former for konstruktivt diplomati. Et Israel som regelmessig bruker luftmakt over hele Midtøsten er en stor fare, ikke bare for regionen, men også for resten av verden.