Gaming kan bety alt

2 weeks ago 6

Filmen om Mats «Ibelin» Steen er med på å endre hvordan folk ser på gaming.

Torsdag 7. november kl. 16:09

Agnar H Haugen

Masterstudent i medier og kommunikasjon (UiB) og programsjef i «Spillmagasinet», Studentradioen i Bergen.

Dokumentarfilmen «Ibelin» forteller historien om gameren Mats Steen. Han døde av en muskelsykdom, bare 25 år gammel.

Foreldrene hans trodde Mats var ensom, der han satt foran PC-en, dag ut og dag inn. Det var først etter hans død, at de skjønte at de hadde tatt feil.

I filmen får vi bli med på innsiden av «World of Warcraft», og Mads sine handlinger og samtaler i spillet.

Vi får se at han ikke var alene.

Det var i spillet Mats fant vennene sine.

Det er en grunn til at mange tenker på ensomhet, når de tenker på dataspill.

Stereotypen av den «vanlige gameren» er gjerne en som sitter dag ut og dag inn foran skjermen, mens den stapper i seg usunn mat.

Man får ofte et stempel som outsider hvis man sier: «Jeg spiller».

For selv om ni av ti barn og unge spiller, og seks av ti sier dataspill er sosialt, er det fortsatt et stigma rundt det å spille.

Jeg var en av «outsiderne» i ungdomstiden min.

Der andre holdt på med idrett, holdt jeg på med korps og dataspill som «Legend of Zelda» og «Mario Kart».

Andre i klassen holdt også på med dataspill, men det var ikke kult.

Det ble heller ikke sett på som «spilling». Med mindre det var snakk om «Call of Duty», «Battlefield» eller andre skytespill.

Dermed holdt jeg meg for meg selv.

Men der jeg fort kunne ha følt meg ensom og alene, ble spilling en måte å føle en tilhørighet i et større fellesskap, gjerne på tvers av landegrenser.

Mange av dem jeg har møtt gjennom spilling anser jeg som nære og gode venner, som jeg har holdt kontakten med.

«Ibelin» tar opp nettopp dette.

Hvordan spill kan bli en trygg havn.

En måte å knytte evigvarende vennskap på.

For Mads hadde mange venner, og mennesker over hele verden som han betydde mye for.

I etterkant av dokumentaren har jeg og vennene mine som spiller, sett et skifte i oppfatningen rundt dataspill.

Der foreldrene til Mats først trodde han stengte seg bort fra virkeligheten, viste det seg at han hadde et nettverk av kjente og kjære som stilte opp for han, koste hva det koste vil.

Dette er også noe flere foreldre har begynt å se virkningen av fra sitt eget perspektiv.

Man ser viktigheten spill kan ha for barn og unge.

Man ser at spill kan knytte ubrytelige bånd.

Man ser at spill er så mye mer enn bare spill.

Det er et inkluderende fellesskap, der ingen bryr seg om hvem du er, eller hva du er. For alle oss som spiller er man uvurderlig.

Slik så også Mats på sine venner, og vis-à-vis.

Hvil i fred, Mats «Ibelin» Steen. Selv om jeg aldri fikk møtt deg, så er du dypt savnet av hele spillverden.

For ordens skyld: Benjamin Ree, som har laget Ibelin-filmen, jobber i VGTV, som har medfinansiert filmen. VGs redaksjonelle vurderinger på debattplass gjøres uavhengig av dette.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article