5 hours ago
2
Den enorme reklamekampanjen i kollektivtrafikken i Oslo for det ukjente partiet For, førte umiddelbart til spørsmål om hvem som hadde betalt.
I en omstridt seanse på Debatten på NRK avslørte til slutt partileder Marielle Leraand at forretningsmannen Atle Berge var den hemmelige giveren.
Ifølge lovverket må politiske partier melde inn donasjoner innen fire uker, 28 dager, på nettstedet Partifinansiering.
I forkant av Leraands avsløring hadde Partilovnemnda sendt brev til For med spørsmål om hvem som sto bak donasjonen, og når den ble gitt.
Torsdag kommer det frem på Partifinansiering.no at Atle Berge har gitt én million kroner til For gjennom sitt investeringsselskap
Millioner til høyresiden
Lederen for Partilovnemnden, Ragna Aarli, forteller at det i utgangspunktet ikke er noe i veien for at nordmenn bosatt i utlandet donerer til norske politiske partiet.
– Vi har norske statsborgere som er bosatt i Sveits som har store formuer og lovlig kan bidra til norske partier ved valget. Så lenge de har beholdt sitt statsborgerskap og har stemmeretten i behold, er det ingenting i veien for det, sier Aarli.
Blant de største giverne til høyresiden er Canica, eid av familien til Stein Erik Hagen. I valgåret 2023 ga selskapet 2 millioner til Høyre og 1 million til Fremskrittspartiet (Frp).
Selv om Hagen selv fremdeles bor i Norge, har både sønnen hans Carl Erik Hagen og datteren hans Caroline Hagen Kjos flyttet til Sveits. Ifølge DN har Hagen flyttet mesteparten av eierskapet i selskapet til datteren.
Hittil i 2025 har Canica gitt 1 million kroner til KrF, ifølge Partifinansiering. Men Hagen har sagt til VG at han også vil gi 5 millioner til Høyre, 7 millioner til Frp og 1 million til Venstre.
Forutsetninger for bidrag
– Som norsk statsborger er det greit så lenge det er fra personens personlige konto, uansett om pengene ligger i en norsk eller utenlandsk bank, sier Aarli.
Pengene kan også komme fra et selskap, som i tilfellet med Hagens Canica, så lenge selskapets hovedsete er i Norge.
– Det anses som et utenlandsbidrag dersom det er betalt av selskap i utlandet. Hovedsetet må ligge i Norge, sier Aarli, og legger til:
– Ellers kunne man tenke seg at stater etablerte datterselskaper rundt omkring for å kunne bidra til finansiering.
I en oppdatering på Partifinansiering.no torsdag kommer det frem at donasjonen er gjort gjennom Bergshagen Invest. Selskapet har ifølge Brønnøysundregistrene til formål å investere i andre selskaper.
Berge har bygd opp betongbedriften Ølen Betong, som også etablerte seg i Murmansk i 2008.
– Jeg bor og arbeider selv i Russland og både ser og opplever landet som vennligsinnet, men vi i Norge og Vesten må oppføre oss fornuftig, det har dessverre ikke skjedd den siste tiden, skrev Berge i en epost til TV 2 tidligere denne uken.
Da Berge brøt med selskapet for to år siden, overtok han også driften av selskapets forretning i Russland.
Siden 2022 har Berge stått oppført hos russiske skattemyndigheter som sjef for betongfabrikken i Murmansk
Selskapet Ølen Betong LLC ble registrert i Russland i august 2005. Tall fra russiske skattemyndigheter viser at Berges russiske selskap hadde inntekter på drøye 284 millioner rubler, eller nær 36 millioner norske kroner i 2024.
Konsekvenser
Partiet For har fått frist til fredag 23. mai med å gi informasjon om fra hvem og når de mottok donasjonen som har betalt for T-banekampanjen.
Først på møtet tirsdag skal saken behandles. Har nemnda fått informasjonen de trenger, vil de ikke gå videre med undersøkelser, sier Aarli.
I første omgang ønsker nemnda altså svar på når donasjonen ble gitt.
– Hva er konsekvensen ved for sen innrapportering?
– Hvis det ikke er innlevert på tid, er det fast praksis ved første gangs lovbrudd med en advarsel. Standardformulering ved senere lovbrudd vil være at man kan gripe inn med sterke reaksjoner. Det innebærer avkorting av partistøtte, sier Aarli.
English (US)