«Under Guds øye»:
Nå er de fleste utmeldt, men menigheten vil ikke betale tilbake. – Vi kjøpte den billigste maten og gikk i minus hver måned, forteller småbarnsmor Hedda (34).
Publisert 08.12.2024 19:03
Menigheten Sannhetens Ord i Slemmestad hadde en visjon. De ville ut av de leide industrilokalene ved den gamle sementfabrikken og bygge sin egen, arkitekturtegnede kirke med høyt tårn, store glassvinduer og plass til 300 mennesker. I 2011 begynte de å samle inn penger blant medlemmene, og i 2014 kjøpte de en tomt.
Etter at over halvparten av de rundt hundre medlemmene meldte seg ut i 2021, tror ikke lenger de tidligere medlemmene at det storslåtte bygget blir noe av.
– Det ville vært en god oppreisning om vi kunne fått disse pengene tilbake, sier Hedda (34). Hun har fortalt sin historie om en tøff oppvekst i menigheten i TV 2-serien «Under Guds øye».
Hun og ektemannen Michael er blant dem som gjennom årene spinket og sparte for å kunne gi mest mulig til menigheten.
– Gikk i minus hver måned
I mange religiøse samfunn er det vanlig å gi mye penger. Slik var det også i Sannhetens Ord. Ti prosent av lønna til hver enkelt av de voksne medlemmene ble samlet inn som et fast beløp. I tillegg ble det samlet inn penger til Israel, såkalte kjærlighetsoffer til folk i menigheten som trengte litt ekstra, og «byggoffer», til det nye kirkebygget.
Hedda og Michael betalte fast 3000 kroner i måneden bare til bygget. Katarina Aasgaard, som er barneskolelærer og gift med Kim Aasgaard, forteller at hun alene ga rundt 2000 kroner i måneden, mens familiefar Kristian Marstrander ga mellom 1000 og 5000 kroner i måneden til dette formålet. TV 2 har sett flere eksempler på innbetalinger til byggekontoen.
Totalt, i alle de 20 - 25 årene de var med i Sannhetens ord, forteller medlemmene at de har betalt inn store summer. Hedda og Michael anslår at de har bidratt med rundt 300.000, mens Kristian Marstrander mener han har gitt mellom én og halvannen million kroner.
I januar 2022 skrev 40 tidligere medlemmer et brev til ledelsen der de krevde å få pengene til kirkebygget tilbakebetalt. Her kom det fram at mange har følt på et press om å bidra over evne, selv om det var frivillig å gi. Småbarnsmoren Hedda var en av disse.
– De sto på talerstolen og sa «alle her kan gi mer», sier Hedda.
Men mange kunne egentlig ikke det.
– Vi kjøpte kun den rimeligste maten, aldri det vi hadde lyst på, og vi gikk i minus hver måned, forteller hun til TV 2.
Ønsker pengene tilbake
Det var heller ikke enkelt å forsøke å skaffe seg mer inntekt. Etter at barn nummer to ble født, ønsket Hedda å gå tilbake til 80 prosent stilling der hun jobbet. Det skal hun ikke ha fått «lov» til av menighetens ledelse.
– Da ringte alle pastorene og profetinnen meg og sa at det var altfor mye, sier Hedda.
Menighetens regnskapstall viste ved utgangen av 2022 at menigheten hadde cirka 16,5 millioner i eiendeler.
Hedda, Kristian Marstrander, Kim og Katarina Aasgaard understreker at de ikke ønsker å få tilbake pengene de har betalt i tiende og gitt i andre gaver til menigheten. Det er kun pengene til kirkebygget de mener bør tilbakebetales til dem som ønsker det, siden bygget ikke er blitt realisert. I brevet åpner de 40 også for at pengene kan gis til veldedige formål. Poenget er av hver enkelt giver skal kunne bestemme dette selv.
– Ingen krav om å gi
Avisa Dagen skrev om saken første gang i 2021. Til dags dato har ikke menigheten villet imøtekomme kravet om tilbakebetaling fra de utmeldte medlemmene. I et svar til medlemmene i 2022 skrev pastor Bent Gabrielsen at de hadde fått saken vurdert og ikke kunne se noe rettslig grunnlag for det.
Dette holder de fast ved. I en epost til TV 2 skriver Bent Gabrielsen:
«Vi har mottatt ønske om tilbakebetaling av frivillige økonomiske gaver. I forhold til kravets substans har vi innhentet juridisk vurdering. Deres svar er at de ikke kan se at det er et rettslig grunnlag for kravet.
Vår vurdering av det juridiske i denne forespørselen har ikke endret seg og er lik som i 2022. For øvrig vil vi bemerke at alle midler samlet inn til prosjektet bygg, kan ikke brukes til andre formål.
Menigheten har i alle år mottatt og samlet inn frivillige gaver, på lik linje som andre trossamfunn. Det har aldri vært noen forventning eller krav til at folk skal gi. I forbindelse med innsamling til bygg har det selvfølgelig vært tydeliggjort et økonomisk behov, men det har aldri vært kommunisert eller utøvd noen form for press. Hva den enkelte eventuelt har pålagt seg selv, kan ikke vi ta noen stilling til. Vi har heller ingen oversikt over hva den enkelte har gitt».
Gabrielsen har ikke besvart TV 2s spørsmål om hvorvidt bygget vil bli realisert.
De tidligere medlemmene vurderer nå å ta saken videre.
– Vi vurderer rettslige skritt, bekrefter Kristian Marstrander overfor TV 2.
Jurist Vegard Bø Bahus ved Universitetet i Stavanger sier til avisa Vårt Land, som også har omtalt saken, at de tidligere medlemmene kan gå til gruppesøksmål på grunnlag av «bristende forutsetninger» for at pengene ble gitt.