3 hours ago
3
En samlet bransje frykter konkursras utløst av billigbutikker som Temu.
Publisert 15.11.2024 12:18
Den velkjente knitrelyden av ny plast.
– Vi får stadig oftere inn sekker fulle av helt nye Temu-produkter. Som aldri har vært brukt.
Hver eneste uke, åpner tekstilinnsamlingsselskapet Fileks plastposer med splitter nye sko og klær.
– Ofte fra Shein eller Temu, sier Plamen Petkov.
SØPPEL: De siste fem årene har tekstilinnsamlere som Fileks og Fretex fått inn stadig mer klær med lavere kvalitet. – Mye av det inneholder så mye plast at det bare må brennes, sier Plamen Petkov. Foto: Peter Nygaard / TV 2
SØPPEL: De siste fem årene har tekstilinnsamlere som Fileks og Fretex fått inn stadig mer klær med lavere kvalitet. – Mye av det inneholder så mye plast at det bare må brennes, sier Plamen Petkov. Foto: Peter Nygaard / TV 2
– Folk bestiller masse fordi det er billig. Men når produktene dukker opp i posten, ser folk at det de har bestilt – naturlig nok – bare er søppel.
Petkov er daglig leder for Fileks og har i en årrekke drevet med innsamling og sortering av tekstiler. Nå er han dypt bekymret.
«Krise uten sidestykke»
Han er ikke alene om å frykte det enorme tilfanget av billigklær i dårlig kvalitet som de siste årene er pøst ut i markedet.
En samlet tekstilsorterings- og resirkuleringsindustri i Europa slår nå alarm, og kaller situasjonen «en krise uten sidestykke».
– Vi opplever for tiden en større krise enn pandemien. Sektoren er under et enormt press, skriver de i en felles uttalelse.
Årsaken er flere globale kriser, krigen i Ukraina, logistiske utfordringer i Afrika og ultrafast fashion.
Overforbruk av klær i rike land har mettet det globale gjenbruksmarkedet.
Må brenne mer
På ett år – fra 2022 til 2023 – har handel av brukte tekstiler fra EU til land utenfor EU gått ned med nesten 35.000 tonn.
– Lav etterspørsel etter brukte tekstiler har ført til drastisk prisfall, samtidig som kostnadene for å samle inn, sortere og resirkulere har skutt i været, skrive bransjen.
De skriver videre at lagerhus over hele Europa nå er overfylte. Konsekvensen av dette er at bransjen må brenne mer klær – klær som i utgangspunktet kunne vært gjenbrukt.
– Et Armageddon
Men det er ikke bare ultrafast-fashion fra Temu og Shein som er problemet. Flere store kjeder bruker stadig mer syntetiske tekstiler.
Og nordmenn fyller gledelig både skap og søppel. Bare til Norge kommer det 90.000 tonn nye klesplagg, hvert år.
På sorteringsanlegget til Fileks utenfor Bergen, forteller Petkov at han blir uvel av hvor mye klær – i plast – som leveres inn.
– Dette blir et Armageddon. Det første som kollapser er second hand-markedet, og dette har vi allerede sett de første konsekvensene av, sier han.
Han viser til overfylte deponi i Afrika og Chile, store landområder dekket av tekstiler.
– Dette førte til importforbud, og siden Afrika tidligere har vært storforbruker av brukte klær er det nå kaos i hele verdikjeden, sier Petkov.
TEKSTILDEPONI: Tre kvinner søker gjennom havet med klær, på et tekstildeponi i Chile. Landet har i årevis forsøk å få klesindustrien til å ta større ansvar. Foto: Martin Bernetti / AFP / NTB
DUMPES: Ghana mottar enorme mengder med tekstiler fra Vesten og Kina, rundt 15 million plagg i uken. Det som ikke kan selges videre dumpes som regel i naturen - og skader både dyr og mennesker. Foto: Nipah Dennis / AFP / NTB
STORE PROBLEMER: Et av Ghanas deponier, Accra. Landet har ikke klart å gjøre noe med de store problemene. Foto: Francis Kokoroko / Reuters / NTB
SKO: Brukte sko selges i Accra i Ghana. Foto: Francis Kokoroko / Reuters / NTB
Frykter konkursras
I oktober varslet Soex, Europas største og sortering- og innsamlingsaktør av tekstiler, at de var tomme for penger og i praksis konkurs. Selskapet har flere hundre ansatte.
Selv peker de på et kollapset gjenbruksmarked i Øst-Europa og Asias overkapasitet som årsak.
Sektoren ber nå EU om å vurdere skatt på nye, petroleumsbaserte materialer for å unngå omfattende konkurser.
– Uten umiddelbare tiltak risikerer Europa å undergrave egne klimamål og sette hele tekstilsorterings- og resirkuleringsindustrien i fare, skriver de.
English (US)