Frosten som koster boligeiere dyrt

Frosne vannrør fører hvert år til vannskader for mange millioner kroner – ofte helt unødvendig.

– De fleste frostskader skjer ikke når det er som kaldest, men når det begynner å tine igjen, forklarer Ken Røsholt, rørlegger i Lillestrøm Rør  og Sigmund Clementz, pressesjef i If Forsikring. 

Isproppen som skaper problemet

– Når vann fryser i et rør, dannes det en ispropp. Denne kan fungere som en midlertidig plugg. Så lenge alt er frosset, merker man ofte ingenting, sier Røsholt. 

Problemet oppstår idet røret tiner.

– Har man kobberrør, kan røret ha sprukket allerede. Isproppen holder vannet tilbake – helt til den løsner. Da kan vannet fosse ut i vegger, gulv og tak, sier Røsholt. 

STORE KOSTNADER: Hver vinter fører frosne rør til vannskader for flere millioner kroner. Foto: Lise Åserud / NTB

Plastrør tåler mer fordi materialet utvider seg, men også disse kan ta skade.

Ved langvarig streng kulde, gjerne ned mot 25 til 30 minusgrader, trenger frosten langt dypere inn i både bygninger og bakken enn normalt.

– Da kan både hovedvannledning og avløp fryse, spesielt der massene over rørene inneholder mye luft. Når mildværet kommer, kan frosten faktisk trekke enda dypere ned før den slipper taket, forklarer rørleggeren.

Dette forklarer hvorfor mange opplever problemer først etter at kuldeperioden er over.

Første vinteren er risikovinteren

Et anlegg som har fungert i 50 år, kan plutselig få problemer etter én endring.

– Den første vinteren etter ombygging er alltid mest utsatt, sier Røsholt.

Når et rør fryser, prøver mange å løse problemet selv. Det kan bli både kostbart og farlig.

– Varmepistol kan bli over 700 grader varm. Brukes den inne i vegg eller mot plastrør, kan røret smelte eller huset ta fyr, sier rørleggeren. 

Også hårføner og åpne flammer er risikabelt.

– Flere boligbranner starter nettopp slik. Rør skal tines langsomt. For rask tining øker risikoen for at røret sprekker, sier pressesjef i If forsikring, Sigmund Clementz. 

Rådet fra Clementz er tydelig: Er du usikker – ring rørlegger.

Utekranen – vårens gjenganger

Hver vår dukker de samme skadene opp igjen.

Utekraner som ikke er drenert før vinteren, fryser ofte i stykker. En vanlig feil er at hageslangen står på hele vinteren, sier Clementz.

Da får ikke kranen drenert ut vannet, og frosten gjør resten.

FOREBYGGING: Sigmund Clementz, pressefjef i If Forsikring forteller at mange skader kan unngås ved å slå av hovedvannkranen hvis man skal ut på reise. Foto: If Forsikring

– Resultatet merkes gjerne først når man skrur på vannet om våren – og det begynner å sprute fra hageslangen, sier han.

Ifølge bransjetall fra Finans Norge ble det vinteren 2024–2025 meldt inn nær 1.050 frostskader.

I desember var det 158 frostskader med erstatninger på  rundt 12 millioner kroner, og i januar og februar var det 887 skader med erstatninger på ca. 85 millioner kroner. 

KAN BLI DYRT: En vannskade forårsaket av frost kan fort koste mellom 300 og 400.000 kroner. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Mange hytteskader oppdages først i vinterferien, påsken – eller enda senere. Da har vannet ofte rent lenge.

– På hytter er det helt avgjørende å stenge hovedvanninntaket når man reiser, sier Clementz. 

Hvor dyrt kan det bli?

Kostnaden varierer kraftig:

– Er det vannskader i uinnredet kjeller, er skaden ofte begrenset. Skjer skaden i et innredet rom kan det bli svært kostbart, forteller Clementz. 

En vannskade kan fort koste 300–400.000 kroner, avhengig av hvor lenge vannet har rent og hvilke rom som er berørt.

Clementz sier det er viktig å huske at bygningsskader og innbo dekkes av ulike forsikringer, og at egenandel gjelder for begge.

For beboere i borettslag er det ekstra viktig å være oppmerksom.

– I borettslag må du selv ha egen forsikring, noe mange glemmer. Når det er store branner, er det alltid folk som ikke har innboforsikring, sier han.