Frem til i går var et flertall på Stortinget helt enige om «kriselov». Hvorfor snudde de?

Stortinget gjorde i dag en helomvending mot «kriseloven». Sylvi Listhaug (Frp) erkjenner at partiet skulle behandlet saken «bedre».

Frp-leder Sylvi Listhaug i stortingssalen. I dag snudde partiet hennes om den såkalte «kriseloven». Foto: Siri Øverland Eriksen / Aftenposten

Mens justiskomiteen befinner seg på Svalbard-tur, skulle Stortinget i dag stemme gjennom den mye omtalte «kriseloven».

Dersom «riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare,» ville loven gitt regjeringen mulighet til å beordre befolkningen i arbeid.

Men kritikerne mener loven er langt mer alvorlig enn at du og jeg kan bli satt til arbeid vi ikke er interesserte i.

Onsdag snudde flere av partiene på hælen, og loven er blitt utsatt. Flere av dem begrunner avgjørelsen med oppmerksomheten loven har fått de siste dagene.

Det får Venstre-lederen til å stusse.

Påskemysterium?

UiO-professor Benedikte Høgberg skrev i påsken et innlegg på Facebook der hun advarte om at loven gir regjeringen mulighet til å ta avgjørelser uten at Stortinget kan gripe inn.

Hun hevder lovteksten åpner for at det er regjeringen alene som får definere når rikets sikkerhet er i fare.

Derfor mener hun at regjeringen i praksis selv kan bestemme når den vil utvide sin egen makt.

Hun skriver videre at «regjeringen kan utløse fullmaktene til seg selv, også når Stortinget er samlet».

Høgberg påpeker derimot at lignende innvendinger er blitt løftet flere ganger uten at flertallet på Stortinget har snudd.

Venstre-leder Guri Melby påpeker det samme og sender et stikk mot partiene som har snudd:

– De sier at de vil se nærmere på ordlyden, men alle argumenter mot loven har vært tydelige i komiteens behandling i lang tid.

Venstre var det første partiet som varslet motstand mot loven. Det gjorde de allerede i januar. SV sluttet seg til kritikken, og Rødt og MDG fulgte etter.

Snuoperasjon

Onsdag snudde Frp og KrF om loven de planla å stemme gjennom torsdag.

Fra stortingets talerstol viste Frp-leder Sylvi Listhaug til Høgbergs innlegg. Deretter foreslo hun å utsette loven.

Til Venstres innvendinger om at kritikken av loven har vært kjent lenge, sier hun følgende:

– Når det kommer en sånn debatt ut i offentligheten, som påpeker så mange svakheter ved et lovforslag som det var her, da er det helt nødvendig å snu og gå inn i saker på nytt.

– Men det er vel nesten enda viktigere dersom offentligheten ikke har fått med seg dette?

– Ja, og der kan jeg si det at for vår del så mener jeg at vi kunne behandlet denne saken på en bedre måte internt hos oss.

Foto: Siri Øverland Eriksen / Aftenposten

– Så du erkjenner feil fra deres side?

– At vi kunne behandlet denne saken her på en bedre måte, det er ingen tvil om.

KrF mener Venstres kritikk ikke stemmer.

– Jeg er ikke enig i at disse motstemmene har vært kjent lenge. Det er nå det er blitt en aktualitet, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

– Denne saken har jo allerede vært gjennom en behandling i Stortinget der dere stemte for. Hadde dere ikke lest lovforslaget grundig nok?

– Jo, og i hvert fall komiteens innstilling. Og den hadde vi tatt utgangspunkt i.

Høyre: – Vi støtter denne loven

Selv om Høyre også valgte å stemme for en utsettelse av loven, er de uenige i premisset om at loven vil kunne sette Stortinget ut av spill.

– Den demokratiske parlamentariske kontrollen vil fortsatt være krystallklar og urokkelig, sa Høyres Per Christian Frølich og la til:

– Det er ingen forskyvning av lovgivningsmakten og Stortinget kan fortsatt tilbakekalle fullmakter, holde regjeringer til ansvar og eventuelt avsette de.

Foto: Dan P. Neegaard

Han understreket også fra Stortingets talerstol det han mener er viktigheten av at loven vedtas før en krise inntreffer.

Det var Senterpartiet som tok initiativet til loven sammen med Arbeiderpartiet, mens de begge fortsatt satt i regjering sammen.

Nå sier begge at de mener det er riktig at det sikres et bredt flertall på Stortinget før loven vedtas.

Uten sidestykke?

Dagens votering i Stortinget var en såkalt «annengangsvoteringannengangsvoteringHovedregelen er at lovsaker skal behandles i to omganger med minst tre dagers mellomrom. ». Vanligvis, og det var også ventet denne gangen, går de gjennom uten store innvendinger fra partiene.

Aftenposten har spurt Stortingets administrasjon om de kan finne eksempler på at en annengangsvotering har fått flertallet mot seg.

Det har de foreløpig ikke funnet, og forklarer at de tilfellene det skjer er det oftest på grunn av tekniske feil.

Aftenposten har også spurt Stortingets eldste representant, Carl I. Hagen (Frp) om han kan huske noe lignende.

– Jeg kan ikke erindre en tilsvarende sak, sier han. Hagen ble valgt inn på Stortinget i 1973.