Frans ble en pave med temperament. Det gjorde neppe livet hans enklere.

Pave Frans (bildet) hørte hjemme hverken på teologiens høyre eller venstre fløy, skriver Bernt Eidsvig. Bildet er fra en messe i Peterskirken i 2021. Foto: Gregorio Borgia, AP/NTB

Pave Frans ble en pave med temperament. Det gjorde neppe livet hans enklere.

Det første som skjedde da pave Frans ble valgt til pave, var at Den katolske kirke fikk ny relevans. Først ble pavens fortid gransket av nidkjære journalister. Ikke bare hadde han vært en høy prelatprelatEn prelat er en geistlig i den romersk-katolske kirke som innehar et embete det er knyttet jurisdiksjon og æresrettigheter til, for eksempel biskop, abbed, ordensprovinsial og så videre. Kilde: Store norske leksikon i Argentina i militærdiktaturets tid, men også jesuittenes provinsialforstander (øverste leder).

Berører vår tids problem med kirken

Formodningen var at han måtte ha viklet seg inn i uakseptable ting. Men de fant ingenting. Tvert imot, hele hans fortid var så presentabel som noens kunne bli: preget av et sterkt engasjement for de fattige, mot til å si fra – ikke minst innad i kirken – og evnen til å fatte seg presist og i korthet.

Han ble heller ikke den paven alle katolikker ønsket seg. Han hørte hjemme hverken på teologiens høyre eller venstre fløy. Som kardinal Anders Arborelius skriver i sitt minneord om pave Frans: «Han var bare katolsk, rett og slett.» Her berører han også vår tids problem med kirken. Det som er sagt eller skrevet som teologi, blir gjerne oppfattet ideologisk – også av tallrike katolikker.

Den som kjenner de fattige, vil bli berørt av deres savn og lidelser. Pave Frans kjente de fattige, og de kjente ham. For mange var han det eneste håp de visste om, både i det han kunne gi dem og gjøre for dem. Han kledde seg meget beskjedent, blant annet ved å bære – som han gjorde til siste slutt – et enkelt bispekors i sølv. Selv hadde han få behov.

Han nektet å bo i Det apostoliske palass (Vatikanpalasset). Han kuttet i kuriekurieDen romerske kurie er den sentrale forvaltningen i Den katolske kirken. geistlighetens lønninger og fratok dem mange av privilegiene de nøt.

En pave med temperament

Frans ble en pave med temperament. Det gjorde neppe livet hans enklere, men vi som er igjen, skal være takknemlige. For han talte profetisk. Han kunne ty til harde ord om geistlige som bruker mansjettknapper, biskoper med gullkors og ringer med edle stener. For ham var de fattiges virkelige behov viktigere enn å bevare en kultur hvor de fattige kunne glede seg over å se vakre ting i bruk i kirken, mens de måtte gå sultne hjem.

Her møter biskop Bernt Eidsvig (t.v.) pave Frans under en audiens i Vatikanet i 2023. Foto: Divisione Produzione Fotografica

Pave Frans næret ingen illusjoner om denne verdens ondskap, der mye av dens handlingsfrihet er gjort mulig av likegyldighet. Middelhavet kalte han «dødens hav», for å ta et eksempel. Han forsto den selvvalgte barnløshet i vår tid som tegn på viljeløshet og bekvemmelighet. Overgrepene mot mindreårige står i en særstilling og gjorde hans pontifikatpontifikatI den romersk-katolske kirke er pontifikat bispeverdighet, og særlig paveverdighet. Ordet brukes oftest om en paves funksjonstid. Kilde: Store norske leksikon ekstra smertefullt.

Hvordan kunne kirkens betrodde medarbeidere gjøre seg skyldige i slike handlinger, og hvilken skade forårsaket de? Da tenkte han ikke først og fremst på kirkens omdømme, men på dem som hadde vært utsatt for overgrep.

Åpnet for modernisering

Pave Frans henvendte seg i skrift og tale til de troende, ja, til alle mennesker av god vilje. I rundskrivet «Laudato si», encyklikaenencyklikaenEncyklika er et rundskriv fra paven, enten til hele den katolske kirke eller til et enkelt lands biskoper. Kilde: Store norske leksikon som nådde flest, beskriver han det skaptes verdighet. Samtidig advarer han mot økologiske synder. Det er menneskenes plikt å gjøre alt vi kan for å fremholde skapningens integritet.

Han forbinder dette med sosiallærens betoning av de fattiges behov for beskyttelse, likeledes det ufødte liv og verdens urbefolkninger. Hans måte å uttrykke seg på var overraskende. Han hjalp mange som står troen fjernt til å forstå at kirken i sin tradisjon, faktisk har noe å fare med.

På spørsmål om de homofiles kår svarte han: «Who am I to judge?» Det er et vanskelig utsagn å tolke. Sikkert er det at han ikke ga opp noe av læren om ekteskapet, men han ga ikke opp de homofile heller. Han har åpnet for en omfattende debatt ved å uttrykke seg vagt. Homofiles livsform er i pave Frans’ tankegang, ikke ekteskap, men vennskap.

I likhet med Johannes XXIII så pave Frans for seg en modernisering av hele kirkens administrasjon og arbeidsmetoder. Prosessen kalte han synodalitetsynodalitetBegrepet synodalitet betyr «en vei man følger sammen». Det står for «fellesskap i fremgang mot et felles mål.» Kilde: katolsk.no, og han ville involvere kvinner og legfolk på praktisk talt alle nivåer. Prosessen har vært omfattende, og den fortsetter. 1. mars i år ble ordenssøsteren Raffaella Petrini innsatt som leder for Vatikanstatens guvernatorat.

Det finnes i dag kvinner og legmenn i stillinger som tidligere utelukkende var bekledd av kardinaler.

Gjorde den katolske tro relevant

Mange har oppfattet pave Frans som uforutsigbar. Vi bærer alle på vår egen tids og vårt bosteds fordommer, positive som negative. Han var ikke et unntak: Han var latinamerikaner og skeptisk til USAs hensikter, for å ta et eksempel. Kanskje var han ikke like uttalt for Ukraina i den pågående konflikten som vestlige ledere?

Med sin erfaring fra fattigdommen i egen verdensdel ble nok de fattige en viktigere prioritering for ham enn for eksempel for pave Benedikt. Slik har han nok irritert en del mennesker i Vesten. Jeg vil imidlertid tro at han har gledet flere.

Frans begynte sin pavegjerning med å gjøre den katolske tro relevant. Det har han fortsatt med. Han kviet seg ikke for å uttrykke sin misnøye og irritasjon når han mente det var krevet, men han var minst like spontan når det gjaldt tingene som gledet ham. Alltid når han talte, ble han lyttet til.

Vi – Norges katolikker – sørger over tapet av en far som har ledet og inspirert oss gjennom vanskelige tider. Vi ber for det forestående konklavekonklaveKonklave er kollegiet av kardinaler i Den katolske kirke samlet i Vatikanet, avsondret fra omverdenen, for å gjennomføre pavevalg. Kilde: Store norske leksikon, og vi ber for pave Frans.