Framover må vi alle følge godt med når Stortinget behandler lover

DEBATT: Engasjementet til Høgberg – og flere andre toneangivende jurister – er en viktig påminnelse til alle som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap. Vi må unngå sikkerhetsparadokset: å vedta lover i sikkerhetens navn som i praksis truer det samfunnet de er ment å beskytte.

Heldigvis utsatte Stortinget behandlingen av de foreslåtte endringene av sivilbeskyttelsesloven, skriver innsenderne. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Godt at vi har dyktige jurister i Norge som benytter Facebook. Da NRKs Debatten hadde de foreslåtte endringene i sivilbeskyttelsesloven som tema, holdt forfatteren av Facebook-innlegget, jussprofessor, Benedikte Moltumyr Høgberg, nærmest en forelesning om fundamentale rettsstatsprinsipper. På skolebenken satt representanter fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Lovforslaget ville gi regjeringen flere ekstraordinære og utvidede fullmakter dersom rikets sikkerhet er truet. Selv om formålet med loven er å effektivisere beredskapen og sikre befolkningen i krisetider er den praktiske konsekvensen av denne at våre nåværende og fremtidige regjeringer får fullmakt til å bryte med andre lover som Stortinget har gitt.

Slikt går ofte under radaren

Lovvedtaket ble heldigvis utsatt, blant annet som følge av professor Høgbergs kraftfulle Facebook-innlegg. Men dette er dessverre ikke første gang advarsler har blitt fremmet mot lover som øker statens fullmakter i krisetider. Siden Koronaloven i 2020 har ledende norske jurister gjentatte ganger påpekt faren ved å bruke kriseretorikk og beredskapsargumenter til å vedta lover som kan komme i konflikt med demokratiets kjerneverdier. Lover som innskrenker borgeres rettigheter på grunn av kriser kan true rettsstaten, svekke demokratiet og undergrave rettssikkerheten, selv om intensjonen er å håndtere ekstraordinære situasjoner.

Problemet er at denne typen argumentasjon ofte går under radaren – både hos folk flest og i mediene. Den er prinsipiell og teoretisk, og derfor lett å oppfatte som «tørr». Men sakens innhold er høyst reelt – og alvorlig. Det handler om spenningsforholdet mellom sikkerhet og frihet, mellom demokrati og autoritære styringsformer. Ekstraordinære fullmakter kan svekke Stortingets og domstolenes kontroll med regjeringen, og dermed balansen mellom statsmaktene i et demokrati. Dette øker risikoen for maktmisbruk og at grunnleggende demokratiske prinsipper settes til side.

Spenningen mellom frihet og sikkerhet

Effektiv beredskap forutsetter god organisering og tydelig myndighetsutøvelse. Men den må også bygge på de rettsprinsippene vi har utviklet i fredstid – og sørge for at de i størst mulig grad også gjelder i krisesituasjoner. Det kan oppstå situasjoner der regjeringen faktisk trenger utvidede fullmakter, for eksempel når rikets sikkerhet står på spill. Det er bred enighet om at vi må ha lover, planer og prosedyrer som tar høyde for verstefallscenarioer slik som krig. Men i et uoversiktlig trusselbilde preget av at uklare skiller mellom krig og fred blir det vanskelig å lage terskler for når en slik lovgivning skal kunne tre i kraft. Det er ikke lenger slik at land annonserer krig mot hverandre. Som vi jo alle er blitt godt kjent med kaller Russland sin fullskalainvasjon av Ukraina for en såkalt spesialoperasjon.

Det finnes også utallige historiske eksempler på at kriselover ofte blitt videreført eller misbrukt etter at krisen er over, noe som kan føre til varige innskrenkninger av borgerens friheter og rettigheter. Det er derfor viktig at slike lover også gir det norske folk en garanti for at normaltilstanden blir gjenopprettet.

Nå må vi skjerpe sansene!

Det er også viktig at de lovene som vedtas i dag sikrer demokratisk kontroll også i krisetider og fremtidige regjeringer.

Når lover vedtas raskt og uten bred offentlig debatt og høring, svekkes befolkningens tillit til myndighetenes beslutninger og legitimiteten til tiltakene. Demokrati og rettssikkerhet samt verdier og prinsipper vi holder høyt ellers bør også kjennetegne avgjørelser og bestemmelser i krisesituasjoner. Når lovforslaget nå skal revideres og forbedres, gjelder det å skjerpe sansene – slik Solveig G. Sandelsons treffende kommentar i oppfordret til.
La oss håpe at både prosessen og loven blir bedre, slik at jussprofessor Høgberg slipper å skrive flere Facebook-innlegg med utestemme.