Fra nå skal ekstremvær få samme navn i Skandinavia – men noen navn er helt uaktuelle

Ekstremvær kjenner ingen landegrenser. Fra nyttår får derfor ekstremvær i Skandinavia samme navn i alle tre landene.

Ekstremværet Amy er det siste «farlige» været som rammet Norge, i oktober i 2025. Her fra Utsira. Nå skal ekstremvær som treffer de nordiske landene, få samme navn. Foto: Jan Kåre Ness, NTB

Meteorologisk institutt (MET) har sammen med sine kolleger i Sverige og Danmark laget en navneliste som tas i bruk 1. januar.

Listen toppes med et jentenavn på A (Anna). Deretter blir gutt- og jentenavn brukt annenhver gang nedover i alfabetet helt til bokstaven Y.

Bård Fjukstad, METs værvarslingsdirektør, sier de tre meteorologiske instituttene i landene har foreslått hver sine navn.

– Så ble vi enige om hvilke navn som skulle brukes. Da var det viktig at alle navnene brukes i alle tre landene. Deretter gjennomførte vi en loddtrekning om hvilket land som skulle få hvilken bokstav, sier Fjukstad.

Ekstremværet Hans rammet deler av Norge hardt i august 2023. Her er Hans’ herjinger i Fetsund. Foto: Annika Byrde, NTB

Han sier MET har «døpt» ekstremvær i Norge siden 1994. Ifølge Fjukstad var det den alvorlige nyttårsorkanen på Nordvestlandet i 1990–91nyttårsorkanen på Nordvestlandet i 1990–91En av de mest alvorlige stormene i moderne norsk historie. Kombinasjonen av kraftig vind og utsatte kyst- og fjordstrøk gjorde skadepotensialet svært høyt. Titusenvis av bygninger fikk skader og skog ble lagt flatt i store områder. Veier og kraftlinjer ble ødelagt. som gjorde at startet med det.

– Da ble det varslet om orkan, men vi opplevde at alvoret ikke ble fanget ordentlig opp hverken av folk flest eller beredskapsmyndigheter.

Han sier man da klart så behovet for å skille mellom urolig og dårlig vær og alvorlig og farlig vær.

– Det er viktig å ha en tydelig kommunikasjon mellom oss og beredskapsetatene, men også til folk flest. Bruk av navn hjalp oss til det. Nå utvider dette til å omfatte Skandinavia. Det er avgjørende med konsistent varsling på tvers av land av farlig og alvorlig vær, sier Fjukstad.

Kun nordiske navn

Fjukstad sier det er gjort grundig arbeid for å velge ut navn. Navnene MET har foreslått, er gjort i samråd med flere offentlige etater.

– Det var viktig å unngå navn som gir politiske eller kulturelle assosiasjoner. Når vi skal varsle alvorlig og innimellom farlig vær, så ønsker vi å unngå oppmerksomhet eller diskusjoner om noe annet enn været.

Han sier de også har unngått å bruke kongenavn. Det er heller ikke brukt navn som brukes i islamsk tradisjon.

– Vi ønsket å bruke navn fra innvandrermiljøet. Men Islamsk Råd mente vi burde unngå å bruke navn som kan ha en religiøs betydning knyttet til islam. Det har vi tatt hensyn til. Derfor består listen av utpregede nordiske navn.

METs værvarslingsdirektør, Bård Fjukstad, sier de ønsket å bruke ulike navn, men endte opp med en navneliste med utpregede nordiske navn. Foto: Privat

Ikke hemmelig lenger

MET har siden 1994 hatt en hemmelig navneliste. Nå vil navnene som skal brukes, være offentlig tilgjengelig.

Foreløpig er det laget en liste med 22 navn i samarbeid med Sveriges meteorologiska och hydrologiska institutt (SMHI) og Danmarks Meteorologiske Institut (DMI).

Nye navnelister vil komme fortløpende.

«Anna» allerede tatt i bruk

Kriteriene for å sende ut ekstremværvarsel er ikke helt lik i de tre landene. Danmark navngir stormer når middelvinden overstiger 25 m/s. Norge og Sverige bruker en mer konsekvensbasert varsling og kan sende ut ekstremvarsel for fenomener som vind, regn, snø og vannstand.

Fjukstad sier at det første navnet på listen, Anna, allerede er tatt i bruk, av svenskene.

– Vestkysten av Sverige, fra Göteborg og ned mot Malmö, får et kraftig uvær med svært mye snø. SMHI har derfor allerede tatt i bruk Anna om dette uværet. Norge ser ut til å gå klar av dette uværet, slik at vi ikke vil bruke det i våre varsler.

Det betyr at hvis det neste ordentlige uværet som kommer i Skandinavia, inntreffer Norge først, vil det få navnet Bjørn, navn nummer to på listen.

– Uvær i Skandinavia treffer ofte Norge først, selv om Anna ser ut til kun å treffe Sverige.

Av og til kommer det også ekstremvær fra vest som allerede har fått navn utenfor de skandinaviske landene.

– Uværet Amy var et eksempel på det. Det kom fra Storbritannia. Fordi det hadde et navn som er lett forståelig, så brukte vi det samme navnet i våre varsler. Det vil vi også gjøre i fremtiden, sier Fjukstad.