Fra IA til AI. Kan kunstig intelligens få ned sykefraværet?

Når man først er sykmeldt, er det begrenset hvor tett oppfølging og støtte man får fra sin fastlege, eller fra bedriften eller organisasjonen, skriver kronikkforfatterne. Foto: Bits And Splits, Shutterstock/NTB

Sykefraværet øker stadig. Kunstig intelligens kan være en del av løsningen.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Nå er IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) skrotet. Da må vi tenke nytt om hvordan vi kan få ned det stadig økende sykefraværet. Kan kunstig intelligens være en del av løsningen? Ja, vi mener det – av flere grunner.

Først og fremst kan kunstig intelligens bidra til å forebygge at vi blir sykmeldt som følge av psykiske problemer. Dette utgjør om lag 25 prosent av det legemeldte sykefraværet og er den faktoren som øker mest som årsak til sykefravær. Men også muskel- og skjelettplager, den aller viktigste årsaken til at vi er borte fra jobb, er ofte knyttet til stress og psykiske belastninger.

Disse to årsakene utgjør til sammen over halvparten av alt sykefravær. Så selv en liten reduksjon i stress og psykiske belastninger i befolkningen kan gi stort utslag på sykefraværet.

Empatisk og klok samtalepartner

Når arbeidstagere står overfor en situasjon hvor det er uklart om plagene er så alvorlige at det er behov for sykmelding, eller om man eventuelt kan utføre jobben fra hjemmekontor, kan kunstig intelligens ha en rolle. Men også hvis man først er blitt sykmeldt på grunn av psykiske plager eller muskel- og skjelettplager, kan kunstig intelligens bidra til at man kommer raskere tilbake i jobb. Hvordan?

Jo, tenk deg at alle arbeidstagere kunne ha sin egen private, empatiske og kloke samtalepartner. En som virkelig har innsikt i den enkeltes utfordringer og muligheter, og som kan hjelpe til å håndtere personlige problemer og psykiske påkjenninger før problemene blir så fastlåste eller eskalerer så mye at man til slutt må sykmelde seg.

Tenk deg at denne samtalepartneren også kan hjelpe den enkelte med å vurdere hva som er mest hensiktsmessig i en gitt situasjon. Er det å be legen om sykmelding? Å gå på jobb? Eller jobbe hjemmefra, dersom det er aktuelt? Og sist, men ikke minst, hva om denne samtalepartneren også kan være en verdifull støtte for dem som allerede er sykmeldt og trenger jevnlige samtaler for å klare å komme tilbake i jobb.

Norsk versjon på trappene

Flere internasjonale helseteknologiselskaper utvikler kunstig intelligens-baserte tjenester som på ulike måter retter seg inn mot forebygging og tidlig intervensjon innen psykisk helse. Disse vil ganske sikkert også kunne bidra til å redusere sykefraværet.

Her i Norge er det blant annet blitt utviklet en samtalepartner de siste par årene. (Kronikkforfatter Thuen har eierinteresse i den gjennom det ideelle selskapet «The We Effect».) Denne fungerer nettopp som en individuelt tilpasset coach eller terapeut som man kan bruke til å utforske både personlige og jobbrelaterte problemstillinger med. Første versjon av tjenesten er i disse dager klar til å tas i bruk.

En rekke psykologer og andre fagfolk som er opptatt av å bidra til å forebygge psykiske plager og redusere sykefraværet, holder nå på å teste den ut i ulike settinger og kontekster. Så langt er testene veldig oppmuntrende, og arbeidet med å videreutvikle og forske på tjenesten vil fortsette.

Kan ikke erstatte inkluderende arbeidsliv

Denne typen løsninger representerer en helt ny tilnærming til det å få ned sykefraværet. De vil naturlig nok ikke kunne erstatte alt det IA-avtalen omfatter. Kunstig intelligens kan imidlertid tilføre sykefraværsarbeidet en innovativ vri som kan være med å løfte den videre innsatsen.

I dag er for eksempel det forebyggende arbeidet hovedsakelig noe som utspiller seg på et overordnet plan og retter seg mot hele organisasjonen. En kunstig intelligens-basert coach vil kunne bidra til å gjøre innsatsen mer tilpasset den enkelte arbeidstager sin individuelle situasjon, samtidig som det stimuleres til oppfølging i arbeidsfellesskapet.

Riktignok må vi vente en viss skepsis til å ta i bruk en slik coach. Men gjennom å løfte det inn som del av en mer helhetlig og kollektiv tilnærming, vil sannsynligvis tjenesten fremstå som relevant og aktuell for stadig flere arbeidstagere etter hvert som kunstig intelligens brer om seg på alle mulige områder.

Noe annet enn fastlege eller arbeidsplass

Det er for øvrig ikke opplagt hvem arbeidstagerne kan eller bør diskutere med når det gjelder hvorvidt man skal gå på jobb eller ikke, dersom man har lettere psykiske plager. Fastlegen er nødvendig hvis det er snakk om sykmelding, men det er ofte begrenset hvor mye man ellers velger å ta opp med legen sin om private problemer.

Også her vil en personlig samtalepartner, som man har tilgjengelig 24 timer i døgnet, syv dager i uken, representere et viktig supplement.

Når man først er sykmeldt, er det begrenset hvor tett oppfølging og støtte man får fra sin fastlege, eller fra bedriften eller organisasjonen.

Igjen vil kunstig intelligens kunne utgjøre et verdifullt supplement. Spesielt hvis den også har en proaktiv funksjon og med jevne mellomrom kan kontakte arbeidstageren. Den kan da bidra til å utforske hans eller hennes situasjon til enhver tid.

Kan kombineres med andre tiltak

En slik samtalepartner kan altså påvirke sykefraværet gjennom å tilby individuell støtte til den enkelte arbeidstager. Samtidig vil den også kunne kombineres med mer kollektive virkemidler rettet mot arbeidsfellesskapet og teamet på den enkelte arbeidsplass.

Uavhengig av hvordan akkurat denne tjenesten vil bli tatt imot og tatt i bruk: Foreløpig ser vi bare begynnelsen på hva kunstig intelligens etter all sannsynlighet vil kunne utrette innen forebyggende psykisk helse. Inkludert å redusere det høye norske sykefraværet.