Torsdag er det gallapremiere på «Team Havnaa» – før kinopremiere venter første juledag. Men regissør Bård Breien har allerede lagt en viktig visning bak seg.
– Det var da vi viste filmen til familien. Jeg vet hvor mye dette betyr for dem. Jeg sa til meg selv «ikke forvent klapp på skulderen». For de føler at det er deres historie og er et tøft publikum.
Bård Breien sier han «hadde en voldsom respekt» for familiene Havnå/Havnaa. Både på grunn av de store tingene de har fått til – som verdensmesterskapet Magne sikret seg, men også de mørke sidene, som at Erling Havnå klarte å rote seg borti Nokas-ranet.
– Men skulle jeg laget et rosenrødt portrett ville ikke det være interessant. Min følelse var at dersom jeg ble kjent med dem, da ville de også kjenne meg. Da ville jeg stå trygt i det å skulle fortelle den historien jeg vil fortelle – og kunne møte dem igjen ansikt til ansikt, sier Breien, og røper at visningen for familien «gikk bra».
– Responsen deres var positiv, både på fortellingen og ikke minst på Tobias og Odin og karaktertolkningene de leverer.
– Må gjøre jobben
Tobias Santelmann spiller Erling Havnå, som la alt til side for å hjelpe broren Magne, spilt av Odin Waage, i hans boksekarriere. Filmen følger det tette forholdet mellom brødrene.
Den gir også innsyn i hvordan Erling fant veien inn i Nokas-ranet, og livet hans etter sonet dom som trener for nå avdøde Magnes sønn Kai Robin (Jonas Hoff Oftebro).
– Når man skal lage film av denne typen, er valg av skuespillere helt avgjørende. Med Tobias visste jeg veldig tidlig at det var ham jeg ville ha. Fra det øyeblikket der han var ferdig med foregående film, var han all-in, med ganske massiv trening for å være fysisk troverdig som idrettsmann. Han var så dedikert at han hver eneste dag før opptak satt i sminkestolen og så opptak av mannen han skulle spille.
Også Odin Waage sto på, og begynte treningen lenge før Breien hadde finansieringen av filmen klar.
– Det tok to år. I mellomtiden trente han som bare faen! sier regissøren, som kontaktet bokseforbundene fra de landene der Magne Havnaa gikk viktige kamper for å finne dem som skulle spille motstanderne i filmen.
– Og så er sønnen til Steffen Tangstad, Otto, stunt- og boksekoordinator! Han hadde koreografien og ledet treningen.
Så kamp på Youtube
Nettopp Steffen Tangstad har «skylden» for at det ble boksefilm om Havnå-brødrene. Det var nemlig et opptak av Steffen Tangstads berømte 1986-kamp i Las Vegas mot tungvektsmesteren Michael Spinks som gjorde at Breien kom på ideen om å lage boksefilmen som nå er i vente 25. desember.
Filmskaperen satt på hytta og så på et gammelt opptak av kampen, delt på Youtube. Da kom Magne Havnaas 1990-kamp opp rett i etterkant.
– Jeg ble imponert over boksingen hans – den reale, tøffe fighterstilen. Så stormer broren Erling ringen etterpå, så over seg av lykke at det ble et gåsehud-øyeblikk. Da demret det for meg, «sleggemannen fra Nokas-ranet», sier Breien om starten på filmprosjektet:
– Jeg så en sterk brødrehistorie. Den eldste som hjalp den yngste, som hadde det store talentet, hele veien til toppen. Jo mer jeg researchet det, jo mer så jeg at Magne var en fighter helt utenom det vanlige – en fyr som aldri ga seg. Den helhetlige fortellingen deres var også helt unik. Det var store oppturer, og enda større nedturer. Jeg så en kraft i det hele som jeg ville formidle
Ranshistorien måtte med
Det er i år 20 år siden Nokas-ranet. For Bård Breien er det en naturlig del av historien om Magne og Erling og familien, forklarer han:
– Jeg ser en klar forbindelse mellom Erlings engasjement i karrieren til Magne, som nådde så høyt, at Erling ikke klarer å holde nok fokus på sitt eget liv. Alt ramler kraftig sammen etterpå, der han satt igjen som «den mislykka broren til en verdensmester». Han har selv uttalt at han «følte seg så stuck at han trengte at det skjedde noe». Derfor ser jeg boksehistorien og ranshistorien i sammenheng.
Trenger vi flere slike mannefilmer?
– Det er klart at det har blåst en feministisk vind som jo har vært bra, men som kanskje har undertrykket det å kunne fortelle slike historier som denne. Det er viktig å fortelle historier med masse trøkk i for det store lerretet. Men det handler ikke bare om brødrene, men også om en nært sammenknyttet familie som rammes av tragedie, sier Breien.
Ren og klar
Han ville ha fram hele familiehistorien, også sett fra det kvinnelige perspektivet: Om det å være gift med menn som dette. Som gir alt for det de brenner for, og – i Magnes tilfelle – er villig til å gi livet sitt for en seier.
Da filmskaperen kom over brødrehistorien, hadde Erling akkurat sluppet ut og involvert seg i nevøen Kai Robins karriere.
– For uansett hvor mye du fucker det opp, så er kampen aldri over. Det kjenner jeg meg igjen i. Filmen er en historie om det å kjempe seg til toppen, falle helt til bunnen, og så kjempe seg tilbake, sier Breien, som selv fant inspirasjon i kjente boksehistorier i starten av egen filmskaperkarriere.
– Mange idrettsutøvere kan inspirere, men i boksing er kampen så ren og klar, så grunnleggende og primal, sier «Team Havnaa»-regissøren.