– Fort gjort å ta feil

12 hours ago 12

– Jeg synes det er synd at de blander det, sier matinfluenser Kristoffer Gregersen.

Han stusset da han skulle handle karbonadedeig på Meny.

– Damen som sto ved siden av meg bare tok en pakke uten å sjekke, sier han.

Da det var Gregersens tur til å ta en pakke fra hylla, la han merke til noe han ikke har sett på karbonadedeig tidligere.

– Noe av kjøttet var fra Tyskland. Det lå blandet med det norske.

Lik pris

De tyske pakkene var merket med land og en ekstra klistrelapp, men matinfluenseren mener mange ikke oppdager forskjellen.

– Det er fort gjort å ta feil når de blander det på denne måten. Prisen var i tillegg lik.

Han tror mange også tar for gitt at kjøttet er norsk.

Gregersen filmet pakkene og la ut en video på sin Instagramkonto «Styrunna». Det skapte stort engasjement.

– Jeg fikk veldig mange meldinger i innboksen, og har ikke engang rukket å svare alle. Nesten alle var kritiske til at vi skal ha tysk kjøtt i hyllene.

Vil ha egen hylle

Gregersen mener at det utenlandske kjøttet burde ligget i en annen hylle, separert fra det norske.

– Da kunne folk tatt bevisste valg. Veldig mange, inkludert meg selv, ønsker kun å kjøpe norsk kjøtt.

– Hvorfor vil du bare kjøpe norsk?

– Jeg vil støtte norsk landbruk som har høy kvalitet, er flinke med dyrene og bruker svært lite antibiotika i produksjonen. Jeg kjøper som regel Gilde som bare har norsk kjøtt.

– Når kjøttet blandes i butikk sendes et signal om at forskjellen ikke betyr noe, mener Gregersen.

Meny svarer

TV 2 hjelper deg spør kommunikasjonssjef i Meny, Nina Horn Hynne, hvorfor norsk og tysk kjøtt legges på samme sted:

– Karbonadedeig er en volumvare som leveres daglig til butikk, og butikken kan samme dag få en blanding av norsk og tysk råstoff. Mengden import vil variere fra uke til uke, dag til dag og fra butikk til butikk.

– Ergo er det ikke helt rett frem å fordele kjøttet i ulike butikkhyller, verken logistikkmessig eller med tanke på matsvinn.

– Meny prioriterer norsk råvare så langt det lar seg gjøre og hadde en norskandel på kjøtt i 2024 på 99,2 prosent, men i en periode hvor det er for lite må våre leverandører benytte seg av import, legger hun til.

– Les på pakkene

– Er dere enige i at det er lett å ta feil for den som vil kjøpe norsk kjøtt?

– Produsentene sørger for god merking av opprinnelsesland, en merking som er utover hva som er lovmessig pålagt – dette for at forbruker skal kunne ta et bevisste valg når de handler hos Meny.

– Vi oppfordrer kundene til å lese på kjøttpakkene, og minner om at vi også har angus kjøtt- og karbonadedeig som alltid er laget av 100 prosent norsk råvare, levert av norske angus-bønder.

Hynne presiserer at kjøttet importert fra Tyskland oppfyller de samme strenge kravene til mattrygghet og kvalitet som det norske kjøttet.

Hvorfor mangler vi kjøtt?

Nortura er markedsregulator for kjøtt og egg i Norge.

På spørsmål om kjøttmangelen svarer de ved å vise til at det finnes faste importkvoter for storfekjøtt.

Disse kvotene utgjør cirka ni prosent av markedet, og er en del av handelsavtalene myndighetene har inngått.

Senior kommunikasjonsrådgiver i Nortura, Matilda Aronsson, mener det norske markedet er i god balanse.

– Det er helt vanlig at de fleste importkvotene blir brukt på våren, fordi vi i Norge slakter flest storfe på høsten. På den måten kan dyrene gå ute og beite i nydelig norsk natur, lengst mulig. Det er god dyrevelferd og god utnyttelse av norske ressurser, sier Aronsson.

Mer om mangelen på norsk kjøtt kan du lese her.

Mye mer antibiotika

Ole Arne Alvseike er fagdirektør for innovasjon og mattrygghet i Animalia.

Han forklarer at det er stor forskjell på antibiotikabruken mellom Tyskland og Norge:

– Norge har et helt unikt lavt antibiotikaforbruk i husdyrproduksjonen fordi dyrenes helsetilstand er generelt svært god. Forbruket i Tyskland er mange ganger høyere, og typene antibiotika de bruker indikerer større resistensproblemer.

Han legger til at antibiotikaresistens i liten grad spres gjennom mat.

Alvseike viser til en tabell over antibiotikasalget til matproduserende dyr i Europa i 2022.

Antibiotikabruken har gått ned i alle europeiske land fra 2021 til 2022, men fortsatt bruker Tyskland langt mer enn Norge.

Skjermbilde / European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption

Salmonella

– Det har vært tilfeller av salmonella i Norge som følge av importert storfekjøtt fra Tyskland, sist gang i 2021. Er det større risiko for å finne salmonella i kjøtt fra Tyskland enn fra Norge?

– Vi tenker at det er noe større risiko, men ifølge oversikten fra EFSA ble det tatt 8742 prøver av storfeskrotter i Tyskland i 2023, og kun 1 var positiv. I Norge ble det testet vel 3000 slakt og ingen var positive. Så ut fra tallene er det ikke så stor forskjell i salmonellarisiko på storfe mellom Tyskland og Norge.

Alvseike forklarer at det tyske kjøttet som havner i norske hyller skal være grundig sjekket for blant annet salmonella.

– Slakt og kjøtt som skal importeres til Norge må, i tillegg til de generelle hygienekravene i EU/EØS-regelverket, dokumentere at kjøttet holder kravene som er gitt i «salmonellagarantien» som er et tilleggskrav som Finland, Sverige og Norge har overfor andre EU-land.

Kravet innebærer prøvetaking av et visst antall dyreskrotter.

Read Entire Article